Øytein Johannesen

Den første 2012-rapporten fra New Media Consortiums Horizon-prosjekt er nå ute. Som vanlig er det rapporten for høyere utdanning som er først ute. Denne rapporten er "veteranen" blant Horizon-rapportene og har blitt utgitt hvert år siden 2004.

Som vanlig lister rapporten seks teknologier som er tilordnet tre ulike tidshorisonter:

Ett år eller mindre:

• Mobile apps
• Tablet computing

2-3 år:

• Game-based learning
• Learning analytics

4-5 år:

• Gesture-based computing
• The Internet of Things

Nøkkeltrender

Rapporten peker på noen nøkkeltrender (gjengitt på engelsk):

1. People expect to be able to work, learn and study whenever and whereever they want to.
2. The technologies we use are increasingly cloud-based, and our notions of IT-support are decentralized.
3. The world of work is increasingly collaborative, driving changes the way student projects are structured.
4. The abundance of resources and relationships made easily accessible via the Internet is increasingly challenging us to revisit our roles as educators.
5. Education paradigms are shifting to include online learning, hybrid learning and collaborative models.
6. There is a new emphasis in the classroom on more challenge-based and active learning.

Viktige utfordringer

Den tredje kategorien rapporten ser på er noen sentrale utfordringer, gjengitt på engelsk nedenfor:

1. Economic pressures and new models of education are bringing unprecedented competition to the traditional models of higher education.
2. Appropriate metrics of evaluation lag the emergence of new scholarly forms of authoring, publishing and reseaching.
3. Digital media literacy continues its rise in importance as a key skill in every discipline and profession.
4. Institutional barriers present formidable challenges to moving forward in a constructive way with emerging technologies.
5. New modes of scholarship are presenting significant challenges for libraries and university collections, how scholarship is documented, and the business models to support these activities.

I forrige uke deltok jeg på tiårsjubileet til the Horizon Project utenfor Austin i Texas. Prosjektet har siden unnfangelsen utgitt en rekke rapporter om nye teknologier innenfor skole, høyere utdanning og museer.

En vesentlig del av jubileet, eller "Retreat" som det ble kalt, var gjennom en dedikert prosess blant de rundt 100 deltakerne fra hele verden å komme frem til noen meta-trender som kommer til å påvirke bruk av digitale verktøy i undervisning, læring og kretiv utforsking over de neste årene. Vi kom i alt frem til 28 metatrender som i etterkant av samlingen er knadd og eltet ned til 10 metatrender som gjengis nedenfor. Du kan også lese sluttkommunikeet fra samlingen.

En antall "provokatører", deriblant undertegnede, var invitert til å holde korte (6 minutter) innlegg. Disse vil bli lagt ut fortløpende. Den første videosnutten som er lagt ut er Malcolm Brown, direktør for Educause Learning Initiative.

10 Meta-trender:

1. The world of work is increasingly global and increasingly collaborative. As more and more companies move to the global marketplace, it is common for work teams to span continents and time zones. Not only are teams geographically diverse, they are also culturally diverse.

2. People expect to work, learn, socialize, and play whenever and wherever they want to. Increasingly, people own more than one device, using a computer, smartphone, tablet, and e- reader. People now expect a seamless experience across all their devices.

3. The Internet is becoming a global mobile network — and already is at its edges. Mobithinking reports there are now more than 6 billion active cell phone accounts. 1.2 billion have mobile broadband as well, and 85% of new devices can access the mobile web.

4. The technologies we use are increasingly cloud-based and delivered over utility networks, facilitating the rapid growth of online videos and rich media. Our current expectation is that the network has almost infinite capacity and is nearly free of cost. One hour of video footage is uploaded every second to YouTube; over 250 million photos are sent to Facebook every day.

5. Openness — concepts like open content, open data, and open resources, along with notions of transparency and easy access to data and information — is moving from a trend to a value for much of the world. As authoritative sources lose their importance, there is need for more curation and other forms of validation to generate meaning in information and media.

6. Legal notions of ownership and privacy lag behind the practices common in society. In an age where so much of our information, records, and digital content are in the cloud, and often clouds in other legal jurisdictions, the very concept of ownership is blurry.

7. Real challenges of access, efficiency, and scale are redefining what we mean by quality and success. Access to learning in any form is a challenge in too many parts of the world, and efficiency in learning systems and institutions is increasingly an expectation of governments — but the need for solutions that scale often trumps them both. Innovations in these areas are increasingly coming from unexpected parts of the world, including India, China, and central Africa.

8. The Internet is constantly challenging us to rethink learning and education, while refining our notion of literacy. Institutions must consider the unique value that each adds to a world in which information is everywhere. In such a world, sense-making and the ability to assess the credibility of information and media are paramount.

9. There is a rise in informal learning as individual needs are redefining schools, universities, and training. Traditional authority is increasingly being challenged, not only politically and socially, but also in academia — and worldwide. As a result, credibility, validity, and control are all notions that are no longer givens when so much learning takes place outside school systems.

10. Business models across the education ecosystem are changing. Libraries are deeply reimagining their missions; colleges and universities are struggling to reduce costs across the board. The educational ecosystem is shifting, and nowhere more so than in the world of publishing, where efforts to reimagine the book are having profound success, with implications that will touch every aspect of the learning enterprise.

Kunnskapsdepartementet melder i en pressemelding at Trond Ingebretsen er tilsatt som ny direktør for Senter for IKT i utdanningen.

Om Ingebretsen heter det:

Trond Ingebretsen er utdannet siviløkonom og kommer fra stillingen som daglig leder og medeier i konsulentselskapet Isfjord AS. Ingebretsen er sentral i arbeidet med IT-løsninger til utlendingeforvaltningen (UDI, UNE, IMDI og politiet). Han har tidligere arbeidet i Accenture, vært administrerende direktør i etableringen av TenPipes AS, IKT – direktør i Aetat, samt direktør for forretningsutvikling / Programdirektør i NAV.

 Fylkestinget i Akershus vedtok i november at de ønsker å trekke seg ut av samarbeidet om Nasjonal digital læringsarena, forkortet NDLA. Siden 2006 har 18 av landets 19 fylkeskommuner deltatt i NDLA-samarbeidet. Jeg har fulgt NDLA siden starten i ulike roller og på ulik distanse - nært så vel som fjernt. Vedtaket i Akershus er vanskelig å forstå og skuffende. Jeg mener det er gode grunner til å slutte opp om og fortsatt velge NDLA. Her er et knippe gode grunner til det

1. NDLA tar digitale læremidler videre

NDLA har siden starten i 2006 vært et nødvendig og friskt pust i det norske markedet for digitale læremidler. Ambisjonene har vært høye, det har man ikke lagt skjul på, og det har vært nødvendig og befriende at en aktør kom på banen som så tydelig sa at man ønsker å utvikle digitale læremidler på de digitale medienes egne premisser. NDLA har ønsket og hatt mot til å utfordre eksisterende formater og konvensjoner. Det synes jeg de skal fortsette med.

2. NDLA har tilført markedet midler

NDLA har vært flinke til å kanalisere midler ut i markedet. Departementet satte i starten et krav om at 40 prosent av midlene skulle brukes til innkjøp i markedet. Den andelen har NDLA holdt seg over og faktisk økt. Det står det respekt av.

3. Økt konkurranse og nye muligheter

Med NDLAs inntreden i det norske markedet for digitale læremidler ble markedet tilført et nytt, nødvendig og - for noen - truende element. Vi fikk økt konkurranse og økt mangfold på tilbydersiden, og for en rekke leverandører har NDLAs innkjøpspolicy gitt nye muligheter ved at NDLA ikke kjøper inn innhold i en bloc, men i mindre enheter som settes sammen på nye måter. Det har vært strid rundt NDLAs rolle i markedet, og noen har ment at NDLA virker konkurransevridende. Etter at ESA før jul besluttet å legge bort Forleggerforeningens klage, med en tindrende klar konklusjon fra ESAs side, bør man kunne legge konkurransediskusjonen død en gang for alle.

4. Innovasjon i alle ledd

NDLA har siden starten markert seg som en aktør som legger vekt på innovasjon, noe som tidlig ble lagt merke til. En OECD-rapport om digltale læringsressurser fra 2009 kommenterte NDLA som en fremtidig modell for digitale læringsressurser. Vurderinger og evalueringer fra NDLA peker på NDLA-samarbeidets store potensial, og NDLA nådde helt til finalen i 2011-utgaven av European Public Service Awards, der de fikk meget positiv omtale og stor oppmerksomhet.

5. NDLA skal fremme en delingskultur

En OECD-rapport fra 2010 trekker frem utfordringene ved teknolobibasert innovasjon i skolen. Rapporten peker på at få teknologibaserte innovasjonsprosesser i skolen skalerer opp. Det kan være flere grunner til dette - mangel på delingskultur er en av dem. Helt siden starten har NDLA fokusert på betydningen av å fremme en kultur for deling blant lærere. Det var et tydelig kjennetegn ved søknaden om midler. NDLA har etablert fora og verktøy som skal gjøre det lettere for lærere å dele erfaringer, ressurser og å skape ting sammen.

6. NDLA er et uttrykk for regionalt ansvar og regional makt i utdanningspolitikken

I 2007 fikk fylkeskommunene gjennom en endring av opplæringsloven ansvaret for at elever i videregående opplæring får tilgang til nødvendige trykte og digitale læremidler. NDLA var et tidlig gjensvar fra fylkeskommunenes side. Vi har de siste par årene sett en utvikling der nasjonale myndighet har blitt mindre tydelig mht retning på den nasjonale satsingen på IKT i skolen, med etableringen av Senter for IKT i utdanningen som et hederlig unntak. NDLA er et viktig og et etter manges mening nødvendig uttrykk for at det regionale ansvaret tar mer ansvar for en bevisst satsing på IKT i undervisning og læring.

Det som er nytt med NDLA er at skoleeierne, de som har ansvaret for, vgs gjennom NDLA stiller større og utvidede krav til læremidlene gjennom en felles innsats: Felles innkjøp gir mer læremidler av høyere kvalitet for mindre penger (storkundefordel). Felles prioriteringer ift utlysninger gir skolene definisjonsmakt ift hvilke læremidler som skal utvikles (hva de skal inneholde etc). Med andre ord er det lærerne ved skolene som bestemmer. Ikke bare hva som skal kjøpes, men også hva som skal utvikles.

7. NDLA som uttrykk for fornying og relevans

NDLA kan ses på som et uttrykk for at skolen må forholdet seg proaktivt og bevisst på endringer i omverdenen. Det er flere eksempler på dette:

●      NDLA har skapt en virtuell organisasjon og dermed unngått å skape en topptung og ressurskrevende organisasjon.

●      NDLA forholder seg aktivt til utdanningspolitiske ambisjoner om å skape mer relevans i skolen gjennom å skaffe læremidler som f eks er forankret i fagenes yrkesmessige kontekst.

●      Digitale læremidler har et fortrinn ved at de kan oppdateres fortløpende. Da den nasjonale tragedien rammet oss 22. juli jobbet flere fagredaksjoner aktivt for at det ved skolestart skulle være ressurser tilgjengelig som satte hendelsen i perspektiv og som var et lite bidrag for å prøve å forstå det uforståelige.

8. NDLA fører ikke til monopol – men det gir kjøpekraft og definisjonsmakt

Hvert år overfører Staten ved Kunnskapsdepartementet noe over 300 millioner kroner til fylkeskommunene for å dekke utgiftene ved gratis læremidler i videregående opplæring. Av disse midlene har fylkeskommunene som deltar i NDLA-samarbeidet blitt enige om å sette av 20 prosent til NDLA. Dette er ikke nok til å kalle NDLA et monopol. Hadde andelen vært høyere, f eks 50 prosent, hadde man med rette kunnet si at NDLA hadde vært en monopolistisk aktør i markedet. Ved å kanalisere midlene til en aktør som eies og drives av videregående opplæring selv sikrer NDLA at videregående opplæring har kjøpekraft som legges merke til i markedet og at norsk videreopplæring har definisjonsmakt i sin egen hage.

9. Akershus FK har vært misfornøyd – og hva så?

I debatten som førte frem til det ulykksalige vedtaket i fylkestinget i Akershus ble det hevdet at NDLA ble lite brukt og at lærerne ikke var fornøyde. Det er etter det jeg kjenner til riktig at Akershus ikke var blant de ivrigste brukerne av NDLAs ressurser. På den annen side har trafikktallene fra Akershus vist en betydelig økning i bruken av NDLA.

10 NDLA setter fokus på kvalitet – og er stadig under lupen

NDLA har flere ganger vært under lupen. I den første fasen ble det gjennomført en tidligfase vurdering samt en ekstern evaluering i regi av Rambøll Management. Videre har ulike rapporter sett på NDLA fra et nøytralt eller partsmessig ståsted. Interessant nok ble det et par uker etter det før siterte vedtaket i fylkestinget i Akershus publisert en kvalitativ vurdering av elevers og læreres bruk av NDLA som i hovedsak er positiv og konkluderer med at NDLA er positivt mottatt – også i Akershus.

NDLA har siden starten for fem år siden vokst seg stor. Det er stadig utfordringer på radaren, men de løses fortløpende på et utfordrende område som endrer seg stadig. Norge er et lite land, og for å finne rasjonelle løsninger må vi av og til søke sammen og søke samarbeid. Som poeten John Donne sier, "No Man is an Island".

Norske videregående skoler har gjennom NDLA et tilbud som er utviklet fra innsiden og på skolens egne premisser. Det betyr ikke at NDLA skal velges med blind lojalitet. NDLA må og skal alltid velges ut fra kvalitet og relevans, til beste for våre ungdommer. Fordi de fortjener det.

Ved inngangen til 2012 nærmer vi oss den første av årets rapporter fra New Media Consortiums Horizon-prosjekt, som for øvrig i slutten av januar inviterer til heidundrende 10-årsjubileum i Austin.

Rapporten om høyere utdanning nærmer seg ferdigstillelse, og NMC har nå klar en shortlist med teknologier, trender og utfordringer.

Teknologilisten:

1 år eller mindre:

- Cloud Computing

- Mobile Apps

- Social Reading

- Tablet Computing

2-3 år:

- Adaptive Learning Environments

- Augmented Reality

- Game-Based Learning

- Learning Analytics

4-5 år:

- Digital Identity

- Gesture-Based Computing

- Haptic Interfaces

- Internet of Things

I den avsluttende runden i Advisory Board skal denne listen halveres, slik at den vil bestå av seks teknologier.

Da ebber 2011 ut. For oss alle et år preget av 22. juli, det største tidsskille etter krigen. På det profesjonelle plan et år preget av den nye jobben i Cerpus. På det private plan et år med stkdom og andre utfordringer og familiært samhold.

Jeg ønsker alle lesere av bloggen min en jul fylt av fred og fryd, og måtte 2012 bli et år fylt av fred, toleranse og godhet mellom oss alle.

På gjensyn i 2012.

Vel hjemkommet fra en reise til mitt hjemlige Nordnorge finner jeg i en sen kveldsstund siste nummer av Skolemagasinet. Jeg leser med meget stor interesse hva Per Rune Eknes tar for seg på lederplass. I denne utgaven etterlyser han andre aktører på banen og spør retorisk:

"Er det ikke da bedre å bruke dem som faktisk har levd i konteksten rundt digital kompetanse til å etablere målsettinger og mandat?"

Videre skriver han:

"Min oppfordring til Abelia, IKT-Norge, Senter for IKT i utdanningen og andre naturlige aktører: Sett dere sammen og lag målsettinger som korresponderer med de rammene som er gitt".

Her er Eknes inne på noe veldig interessant, og jeg deler langt på vei hans syn (kanskje bortsett fra utsagnet om at alle har glemt Program for Digital Kompetanse, der ser vi nok ulikt på ting :-) ). Derfor noen raske kommentarer i denne sende kveldsstunden:

• Etter mitt syn har synet på og tankesettet fra nasjonale utdanningsmyndigheter rundt industriens rolle når det gjelder IKT i utdanningen forandret seg i veldig liten grad. Ja, det har kanskje vært regresjon snarere enn utvikling. Norge skiller seg på dette punkt fra de fleste land rundt oss. Oppfordringen fra Eknes håper jeg blir tatt på alvor, og som leder av IKT-Norges Kunnskapsforum ønsker jeg å bidra til det.
• I Norge klarer vi i veldig liten grad å få til et helhetlig system for teknologibasert innovasjon i skolen. Aktørene i systemet - myndigheter, praktikere, forskere, industri - ser ikke viktigheten av å se seg selv som aktører i et nasjonalt innovasjonssystem der god rolleforståelse, samhandling og helhetssyn må stå i høysetet. Mangler dette helhetssynet risikerer vi stillstand. Som Tom Peters ynder å si: Innovate or Die. Det arbeides nå etter det jeg kjenner til videre med Den virtuelle matteskolen i et samarbeid mellom Matematikksenteret og Senter for IKT i utdanningen. Det samarbeidet blir en viktig prøve på samhandlingsevnen mellom to viktige aktører.
• Jeg er også veldig enig i behovet for tydeligere signaler fra toppen av pyramiden med hensyn til hvilken retning vi skal ta når det gjelder IKT i skolen. På skolelederkonferansen på Lillestrøm i november tok jeg til orde for ti bud for IKT i skolen. Jeg håper forslaget blir fulgt opp. Avtroppende statssekretær Rugtvedt noterte seg forslaget, i alle fall.
• Fornyingsministeren vår, Rigmor Aaserud, som har koordineringsansvaret for IKT-politikken, har etterlyst en dugnad for den kommende digitale agenda for Norge. Mine synspunkter her vil bli spilt inn, og jeg håper flest mulig benytter anledningen til å sette IKT i skolen på kartet, selv om det kommer fra et annet departement.

Så har bokbransjen klart det igjen. Etter Bokskyas usedvanlig trange fødsel skulle man tro at bokbransjen skulle bevege seg i noe mer subtil retning ved neste korsvei. For få dager siden lanserte Norli Libris sitt nye lesebrett med innlagt magnetkort som kan avlese kort med bøker man har kjøpt i bokhandelen.

Jeg har ikke førstehåndskjennskap til saken og løsningen, derfor får jeg ordlegge meg litt varsomt. Jeg har annammet at det har kommet mange hånlige kommentarer til dette utspillet, og det har blitt harsellert og ledd mye både over middagsbord og i digitale kanaler. Eirik Newth har skrevet en god kommentar til saken.

Det jeg stusser over at bransjen, eller Norli Lbris for å være presis, synes å henfalle til "god", gammeldags tilbudssidepolitikk, der bransjen definerer hva de mener kundene trenger. Norli Libris vil sikkert ikke være enig i en slik fremstilling, men som forbruker og digital lesehest kjenner jeg at jeg reagerer på at man lander på en løsning som i så liten grad imøtekommer etterspørselen etter digitale brettløsninger. Når man ikke tilhører de tidligste eller største innovatørene i dette markedssegmentet må man være veldig sikker på at det man tilbyr enten treffer etterspørselen meget presist, eller at det man tilbyr er så unikt at det stiller konkurrentene i skyggen. Ingen av delene synes å være tilfelle her. Det gjør vondt å se på.  

I dag har Riksrevisjonen lagt frem sitt såkalte Dokument nr 1, den årlige beretningen om forvaltning og budsjett i Staten. I gjennomgangen av Kunnskapsdepartementets ansvarsområde fremkommer det meget kritiske merknader knyttet til Senter for IKT i utdanningen.

Innledningsvis sier Riksrevisjonen:

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regnskapet ved Senter for IKT i utdanningen. Merknadene er knyttet til anskaffelser, direktørens habilitet, mangelfull internkontroll, overskridelse av budsjettrammen og posteringer i strid med kontantprinsippet.

Videre heter det:

Revisjonen har vist at det er flere alvorlige brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Senteret har ikke etablert tilfredsstillende rutiner for bruk av konkurranseprinsippet, gjennom- føring og dokumentasjon av anskaffelsesprosessen og føring av anskaffelsesprotokoll.

Riksrevisjonen stiller seg også meget kritisk til tidligere direktørs habilitet:

Kontrollene har avdekket at direktøren i flere tilfeller har initiert, gjennomført og godkjent anskaffelser der leverandørene var tidligere arbeidsgiver og tidligere arbeidskollegaer. Spørs- målet om habilitet var ikke vurdert i forbindelse med anskaffelsene, og lov om behandlingsmåten
i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvalt- ningsloven) sine krav til habilitet var ikke oppfylt.

Dette er bare noen av merknadene. Bak dette ligger det en rekke graverende enkeltsaker. Riksrevisjonen stiller  spørsmål ved overordnet myndighets utøvelse av styring og "eierskapet" i sin avsluttende vurdering.

Saken har fått en del mediedekning, blant annet

Oppslag i Nordlys

NRK Nordnytt (ca 8 minutter ut i sendingen)

Acer og EUN (Det europeiske skolenettet) har gjennomført et pilotprosjekt om bruk av såkalte netbooks i skolen. Piloten er gjennomført i seks land.

Sluttrapporten foreligger nå. Den har tittelen "Introducing Netbooks Pedagogies in Schools" og kan lastes ned fra www.netbooks.eun.org der mer utfyllende informasjon om prosjektet ligger.

Rapporten presenteres i skrivende stund på den årlige Eminent-konferansen i Genova. Den er et viktig bidrag til kunnskapsbasen om satsinger på 1-1 - 1 verktøy per elev - som vi ser over hele verden.

Gjennom min gode venn og kollega Jan Hylen har jeg fått rede på at OECD nettopp har utgitt rapporten 1-1 in Education: Current Practice, Comparative Research Evidence and Policy Implications, ført i pennen av Oscar Valiente.

Rapporten er basert på en konferanse over temaet 1-1 i utdanning som ble holdt i Wien i februar 2010. Undertegnede deltok der med innlegget 1-1 in Education: 5 Policy Statements for Sustainability.

Jans bloggpost gir en god oppsummering av rapporten.   

Den kommende uken blir en uke med et europeisk faglig fokus. Det europeiske skolenettet - EUN - arrangerer den årlige Eminentkonferansen. I år arrangeres konferansen i Genova. Som medlem av det store iTEC-prosjektets High Level Group er jeg invitert til å delta i et roundtable som skal snakke om innovasjon med utgangspunkt i prosjektet. Les mer i konferanseprogrammet.

Det skjer mer i Europa denne uken. I Maastricht er det finale i den europeiske prisen for offentlige tjenester - EPSA - som deles ut av European Institute for Public Administration. Nasjonal digital læringsarena er i finalen i år, og vi er mange som følger spent med og krysser fingrene for NDLA nå i innspurten.

Det svenske forecasting-firmaet Kairos Future har nok en gang kommet med en rapport om IT i skolen som mange kan ha interesse av å lese. Rapporten heter "IT och digital kompetens i skolan".

Rapporten inneholder en del interessante funn. Her er noen av dem, først hovedkonklusjonene:

• IT kommer att revolutionera skolan. Svensk skola har inlett en resa som bara börjat, och utvecklingen går snabbt.

• Det finns en klyfta mellan ledning och klassrum, där förvaltningschefer, IT-strateger och rektorer är betydligt mer entusiastiska inför att använda IT i undervisningen jämfört med lärare och elever.

• Lärare och rektorer är i stort behov av kompetensutveckling. 4 av 10 lärare och elever tycker inte att lärarna har tillräckligt bra IT-kompetens för att använda IT i undervisningen på ett bra sätt. Centrala framgångsfaktorer för att IT ska förbättra elevernas prestationer är att lärarna tycker det är kul att använda datorer, att de vågar experimentera och att IT används för att eleverna effektivare lär sig baskunskaper.

Som figuren under viser er det forskjeller mellom ulike gruppers syn på bruk av IT i undervisningen. Ledere og IT-strateger viser større tro på IT i klasserommet sammenlignet med lærere og elever.

Rapporten viser også at det jevnt over er et felles syn blant elever, skoleledere og lærere at det er behov for mer kompetanse i pedagogisk bruk av IKT, slik figuren nedenfor viser.

Det tredje jeg vil trekke frem fra rapporten er at Kairos Future peker på at IT-bruken i skolen vil bli stadig mer avansert og transformerende for pedagogikken ettersom IT-kompetansen blant lærere blir bedre.

I forrige uke holdt jeg en presentasjon på en stor konferanse der jeg kom inn på noen momenter mht IKT i norsk skole. Jeg har fått god tilbakemelding på disse momentene og tar dem derfor med i dette blogginnlegget.

Here we go:

• Vi trenger 10 bud for IKT i norsk skole. I dag er det vanskelig å finne de nasjonale signaler på dette feltet med mindre man kjenner sentrale styringsdokumenter godt. Det gjør ikke den jevne skoleleder og lærer. Jeg etterlyser ikke en ny nasjonal strategi, jeg tenker mer i retning av en plakat eller en oversikt over de sentrale prioriteringer som kan fungere som en rettesnor for sektoren.
• Senter for IKT i utdanningen har nå blitt mer utadrettet og synlig. Det er positivt. På veien videre er det viktig at senteret evner å prioritere det store kunnskapsoppdraget senteret har og få frem et tydelig "lærerspor", der senteret er en veiviser, mediator og translatør for lærerne.
• OECDs innovasjonsstrategi og andre dokumenter peker på det gjensidige forholdet mellom innovasjon og utdanning. Utdanning spiller en nøkkelrolle i et innovasjonssystem. For å fylle denne rollen må utdanningssektoren selv evne å være innovativ. Mitt spørsmål blir da: Er lærerutdanningen der den skal og må være for å forsyne skolen med nødvendig lærerkompetanse som kan innovere med IKT? Mitt lodd er kun at spørge :-)
• Nasjonale prøver i digltale ferdigheter må på plass uten videre om og men, og vi må anstrenge oss hårdere for å integrere IKT i formativ vurdering på en god måte. Det er flott at PAS og PGS har kommet på plass for å effektivisere eksamensavvikling, men som land kan vi ikke være bekjente av at dette er vår største satsing på IKT og eksamen.
• Etter at ESA-saken angående NDLA nå er ferdig bør vi ha et klima for å kunne diskutere ulike modeller for digitale læringsressurser.
• Det er ikke farlig å snakke om standarder og minstekrav, f eks hva vi som et minimum bør forvente av lærernes IKT-kompetanse. Jeg ønsker ikke å konkludere, jeg ønsker at vi tar diskusjonen.
• Den svenske Skolinspektionen har iverksatt en områdegjennomgang av IKT i svensk skole. Noe lignende bør vi gjøre her i Norge.

Da er årets utgave av WISE i gang. 1200 deltakere fra 120 land har satt hverandre stevne for tre hele dager til ende. Til forskjell fra tidligere år, der konferansen har vært arrangert ved ett av Dohas konferansehoteller, foregår konferansen på Dohas nyåpnede Qatar National Convention Centre.

Åpningsplenumet, der Emiren av Qatar første gang var til stede, var preget av utdanning og innovasjons store betydning for demokrautvikling, økonomi og sosial rettferdighet. Emiraen av Qatar, Sheikha Mozah bint Nasser Al Misned, fortalte om hvorfor hun brenner for utdanning. Jeffrey Sachs rettet flengende kritikk mot den amerikanske utdanningspolitikken som han mener ikke er et eksempel til etterfølgelse, og den første WISE Prize for Education, utdanningens Nobelpris, ble utdelt til Sir Fazle Hasan Abed fra Bangladesh, noe som fikk salen til å bryte ut i stående ovasjon.

Konferansen er utmerket til nettverksbygging og å knytte nye kontakter. Over frokosten i morges på i bussen på vei til konferansesenteret lærte jeg mye om utdanning i Bangladesh og fikk høre mye om arbeidet med å heve lese- og skrivekompetanse i India. Sånn går no dagan.

Torsdag skal jeg selv i ilden med en workshop om Reading Literacy in a Digital World. Stay tuned.

Da er undertegnede på plass i Doha for å delta i det tredje World Innovation Summit for Education. Program og annen informasjon ligger ute på nett.

Fra Norge deltar så langt jeg vet Morten Søby, fungerende direktør på IKT-senteret, Magdalene Storsveen som er lærer på Åretta ungdomsskole på Lillehammer og undertegnede. Magdalene skal delta i en debatt med tittelen Motivating and Engaging Students. Selv moderer jeg en Education Impact-workshop med tittelen Reading Literacy in a Digital World.

Jeg kommer tilbake med mer fra konferansen etter hvert. Stay tuned.

Om litt over en uke starter det tredje World Innovation Summit for Education (WISE) i Doha, hovedstaden i Qatar. Under årets konferanse skal jeg være moderator for en workshop som har fått tittelen "Reading LIteracy in a Digital World". Workshopen har følgende beskrivelse i programmet:

Reading literacy is a prerequisite for achieving personal goals, acquiring knowledge and participating in society. Today, reading is enabled through printed as well as digital texts. This sessions addresses the current state of reading literacy in a digital world by addressing the following questions:
1) What is the current knowledge base with regard to reading literacy worldwide?
2) How can emerging technologies such as mobile and handheld devices facilitate the development of reading literacy among learners?
3. What are the hallmarks of successful interventions for the advancement of reading literacy among learners with socio-economic disadvantages?

 Jeg tar gjerne i mot innspill, kommentarer og spørsmål som jeg kan ta med i workshopen. Dette gjelder både de tre spørsmålene som stilles i utgangspunktet og andre ting dere mener er viktig for temaet.