Det digitale klasserom – spørsmål og kritiske bemerkninger

Kronikken er meget interessant! For en realist er dette på sett og vis samme som at førkrigslæreren ville føre naturen inn i skolestua. Sitat fra kronikken: "Datamaskinen kan nok forstørre en blomsts støvbærere, slik at de fyller hele skjermen. Men elevene kan ikke plukke blomsten, ikke kjenne på den, ikke holde den under nesen og lukte på den. Barnet ved dataskjermen er stengt inne i en kunstig og steril verden av plastikk og metall. Der blåser ingen vind, der ruller ingen bølger, der synger ingen fugler. Barn bør få erfare og oppleve naturen, tingene og hverandre direkte. Skogen er til for å utforskes, maur for å studeres, sjøer for å padle i. Bare slik blir barn glad i naturen. Hvis de ikke blir glad i naturen, hvordan kan vi da forvente at de vil bruke tid og krefter på å redde den? Ingen vil kjempe for å redde noe de ikke er glad i." Dette er hva hele samfunnet utsettes for i dag, det gjelder ikke bare skoleverket! Internett og digitale læreverk er i prinsippet ikke forskjellig fra støvete arkivsaler eller rom full av bøker, det er bare redskaper til å komme frem til informasjon, bare så enormt mye mer omfangsrikt - og effektiv om man bare kan verktøyet. Verden kommer alltid til å ligge på utsiden likevel! Og jobben til oss som lærere vil alltid være og kunne stille de rette spørsmålene, gi de rette oppgavene og de gode historiene - ikke la elevene gjemme seg bak dataskjermer - eller bøker. Som stedbunden lærer eller nettlærer har jeg hatt ansvar for å føre elever frem til gode resultater. Hvor mye lettere har det ikke kunnet være å få elevene til å se gangen i det intrikate fotosystemet hvor karbondioksid fanges opp og blir til sukker ved hjelp av animasjoner som i løpet av sekunder kan lastes ned fra nettet, eller vise hvordan hjertes fire kammer sammen veksler på å pumpe blodet ut i arteriene. Betydelig mer skriftlig arbeid har jeg også kunnet vurdere fra eleven ved at de kunne kommunisere direkte pr mail og bruke digitale dokumentmapper. Samtidig er det lettere å holde oversikten over arbeidene og fremdriften. Verktøyet er det samme og metodene like de de vil møte når de skal ut i næringslivet. Også statistikere og forskere bruker det samme verktøyet, papirtabeller og regnemaskiner er byttet ut med excel og dataloggere - men fortsatt er det mulig å gjøre storkekorrelasjoner, trekke gale slutninger av et forskningsmateriale. Forfatterens verktøy er i dag en pc, ikke bare i skrivingen, men også i research, likevel og samtidig kan en søke naturen og stillheten for inspirasjon, det er fortsatt ingen motsigelse i det, uten inspirasjon blir det ingen bestselgere. Frank Robert Sandberg, realfag Sonans