NDLA snurrer film

Tina Jensen står foran filmplakater i Norgesfilm.Tina Andersson Jensen er filmansvarlig i NDLA og ansatt i Norgesfilm.

NDLA film er en ny tjeneste som allerede har rukket å skape begeistring blant brukerne av ndla.no. Med kun et tastetrykk på “Play” og uten innlogging får elever og lærere direkte tilgang til gode filmer og filmklipp som kan brukes i undervisningen.  Nå kommer det også  mer film innbakt i læringsressursene i fagene.

Samarbeid med Norgesfilm

– Det er uendelig mange grunner til å bruke film i undervisningen!
Tina Andersson Jensen sitter i Norgesfilm sine vennlige lokaler på Odderøya i Kristiansand og begynner på en lang liste med argumenter. Hun er NDLAs filmansvarlige og har arbeidet med å bygge opp filmtjenesten på ndla.no siden oppstarten av pilotprosjektet i januar 2013.

Se velkomstsiden til NDLA film her.

Med den nye filmtjenesten er film blitt lett tilgjengelig til skolebruk. Tidligere benyttet flere av NDLAs fagredaksjoner klipp fra YouTube som filmkilde i sine undervisningsopplegg, forteller Ragna Tørdal, som er leder for NDLA-teamet Faglig utvikling .  – Men mange filmer som publiseres på YouTube, er ikke rettighetsklarert, sier hun. –  Vi følte derfor at filminnholdet lå i gråsonen av det som bør brukes i skolen. Ofte ble filmklipp vi hadde lenket til, fjernet uten forvarsel.

Gjøre kulturarven tilgjengelig

NDLA ønsker gjennom den nye filmtjenesten  å tilgjengeliggjøre kulturarven på NDLAs sider.  Prosjektet hadde som mål å utvikle en enkel og fritt tilgjengelig tjeneste. – Dette var et skikkelig krevende nybrottsarbeid, forteller Tina Andersson Jensen. – Det var en stor utfordring å finne den rette løsningen. Vi jobba veldig mye med det.
NDLA har rammeavtale med Norgesfilm, der Tina har vært ansatt siden 2004. De sitter med en kjempestor filmkatalog, og NDLA abonnerer på et utvalg  av disse filmene. De mest sette filmene våren 2015 er kortfilmen Skylappjenta og  spillefilmene 12 Years a Slave og Kule kidz gråter ikke .

"Kule kidz gråter ikke" er en av de mest brukte filmene på NDLAs filmtjeneste. Her ser vi en av hovedrolleinnehaverne i filmen.

«Kule kidz gråter ikke» er en av de mest brukte filmene på NDLAs filmtjeneste.

Foto: SF Norgecb

Filmkunnskap medisin mot sosial ulikhet

Sammen med Ragna Tørdal, som også har vært redaktør for MIK-faget, var Tina nylig med på å presentere NDLAs filmsatsing på et seminar som handlet om filmkompetanse i en digital hverdag. Seminaret ble arrangert på Lillehammer av Norsk filminstitutt og Oppland fylkeskommune i forbindelse med Amandusfestivalen 2015. Paul Gerhardt, leder for utdanningsavdelingen i British Film Institute, åpnet seminaret med å slå et slag for filmkunnskap som motgift til kulturelle klasseskiller.

Tina er også opptatt av hvordan film kan bidra til bedre læring i mange fag. – Film berører følelsene våre. Film visualiserer hendelser. Derfor kan film gi en dypere læring enn en fagtekst kan. Ungdom flest ser jo veldig mye film i dag. Men dersom de ikke har lært å lese kunst- og kulturuttrykk og bare får tilgang på mainstream underholdning,  er det ikke sikkert de klarer å verdsette film som kunstform. Derfor må elevene ha filmkunnskap, og de må lære å lese det særegne filmspråket.

Tina forteller om alle film-talentene det er blant ungdommen. – Får de holde på med film i forbindelse med læring av fag, kan talenter oppdages og utvikles. Norsk kortfilm er jo allerede i verdensklassen, og her kan vi bidra til nyrekruttering. – Kortfilmer egner seg forresten veldig godt i undervisningen, legger hun til.

Film i skolen – ikke bare kosetime

Da jeg begynte å jobbe med digital distribusjon av film til norske skoler for over ti år siden, brukte mange fremdeles den gode gamle filmtralla, sier Tina. – Det har skjedd utrolig mye de siste årene. Skolene har byttet ut gammelt utstyr, nett-tilgangen er bedre, og teknologien som er tilgjengelig, er enkel i bruk. Likevel gjenstår det mye arbeid for å få skolene til å bruke film mer aktivt i opplæringen. NDLA film tilbyr derfor også korte utdrag fra filmene, noe som kan gjøre det enklere å jobbe med film i undervisningssammenheng.– Hvorfor ikke la elevene se hele filmen hjemme, så kan det jobbes videre med filmen på skolen? Vi holder også på å produsere oppgaver med et interaktivt videoverktøy, H5P. For å si det litt forenklet, dette verktøyet gjør det mulig å legge et ekstra lag med oppgaver og informasjon på toppen av en filmstrøm.

Her er et eksempel på bruk av H5P, der elevene kan teste hva de kan i norsk filmhistorie

– Mulighetene for hva vi kan gjøre med film i skolesammenheng er mange, og vi har mange  ideer for hvordan vi kan utvikle NDLA film videre. I dette arbeidet er det viktig å ivareta rettighetshavernes krav til beskyttelse av innholdet samtidig som vi ønsker å lage spennende løsninger for elevene.

Strålende respons

Bilde av tre Twtitter-meldinger som roes filmtjenesten.

Noen utvalgte tilbakemeldinger på filmtjenesten på Twitter.

Foto: Tina Jensencba

Den unge filmtjenesten på ndla.no har allerede fått strålende mottakelse. – Dette er noe mange nevner når vi besøker skolene, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig i NDLA, Hanne-Lisbet Løite. Også på Twitter kommer det mye skryt. – Dette er selvsagt veldig oppmuntrende for arbeidet vårt videre, sier Tina.

Film i tyskfaget

I de nye fagene som er under produksjon, vil film inngå i fagmenyen.  Tyskredaksjonen er i full gang med å lage ressurser knytta til film. Nylig hadde de en workshop sammen med spesielt inviterte tysklærere der de jobba med opplegg knytta til følgende filmene:
– den tyske fjernsynsserien Unsere Mütter, unsere Väter (Krigens unge hjerter)
– spillefilmen Das Lied in mir (Sangen i mitt hjerte)
– spillefilmen Vincent will Meer (Vincent vil ha(v))
– spillefilmen Kebab Connection

Tyskelærere jobber med film. Fra venstre Doris Kapstad Etnan, Carin Samnøy og Anna Maria Holvik.

Tyskelærere jobber med læringsressurser til film. Fra venstre Doris Kapstad Etnan, Carin Samnøy og Anna Maria Holvik.

Foto: Marion Federlcba

– Film er et nyttig og viktig læremiddel i språkundervisningen. Gjennom film får elevene et innblikk i målspråklandets kultur. De får større forståelse for og kunnskap om dagligliv, levemåter, samfunnsforhold og historie, sier fagredaktør Marion Federl. – I tillegg fremmer film elevenes språklæring. Når man ser film, har man et ønske om å forstå det som sies for å forstå handlingen. Dette behovet for å forstå gjør at man anstrenger seg og lytter mer intenst. Her går det auditive og visuelle hånd i hånd. Elevene får et realt språkbad, og det visuelle hjelper dem å forstå det som sies.

Anne Maria Holvik er redaksjonsmedlem og lærer på Greveskogen videregående skole. Det å jobbe med film i fremmedspråkundervisningen skal både være gøy og lærerikt. Ressursene vi lager har til hensikt å øke elevenes kunnskap og språkferdigheter, slik at de blir i stand til å beskrive, diskutere og reflektere over det de har sett og hørt. ​

Elevene deler lærernes oppfatning. – Jeg lærer nye ord hver gang jeg ser film. Det er lettere å huske ord og uttrykk når jeg kan assosiere dem med bilde og handling, sier Sondre Søland, elev ved Greveskogen videregående skole om film i språkundervisningen.

Tina Andersson Jensen forteller at tyskredaksjonen nå  jobber med å produsere store læringspakker med utgangspunkt i film. Disse vil inneholde fagtekster, oppgaver, tidslinjer, klipp fra filmene, kart fra tyskspråklige områder og mye mer.

Her er tyskredaksjonen og andre tysklærere på workshop om film i tyskfaget. Fra venstre Ute Wengorz. Ytre Namdal videregående skole, Julia Kleven, Bø videregående skole, Monika Rønningen-Tempelmayr. Bø videregående skole, og Morten Hannsen, Steinerskolen i Arendal.

Her er tyskredaksjonen og andre tysklærere på workshop om film i tyskfaget. Fra venstre Ute Wengorz. Ytre Namdal videregående skole, Julia Kleven, Bø videregående skole, Monika Rønningen-Tempelmayr. Bø videregående skole, og Morten Hanssen, Steinerskolen i Arendal.

Foto: Marion Federlcba
Marion Federl er redaktør for tyskfaget og arrangerte nylig en workshop for tyskredaksjonen og andre tysklærere om film i det nye tyskfaget.

Marion Federl er redaktør for tyskfaget og arrangerte nylig en workshop for tyskredaksjonen-

Foto: Erik Clementcba

Mange aktører i produksjon og formidling av film

Det er mange navn som blir nevnt, når Tina snakker om film og undervisning. For uinnvidde er det ikke så lett å orientere seg i denne jungelen .– Norsk filminstitutt (NFI)  har for eksempel ansvar for å realisere regjeringens filmpolitikk. NFI har også et ansvar for at den norske filmarven blir tilgjengeliggjort for publikum. Sammen med Norgesfilm AS distribuerer NFI filmer fra den norske filmarven til privatpersoner, skoler, bibliotek og andre offentlige institusjoner gjennom filmtjenestene Filmarkivet.no og Filmrommet.no. Norgesfilm AS har et nært samarbeid med NFI som startet tidlig på 2000-tallet.  Film & Kino   er en bransjeorganisasjon som har vært finansiert av en avgift  på omsetning av film i næring. Film & Kinos overordnede oppgave er å sikre folk i Norge tilgang på film, enten på DVD, kino eller på festival. Film & Kino jobber mye med tiltak rettet mot barn og unge. Blant annet utvikles de såkalte filmstudiearkene her.

NDLA film samarbeider i dag både med  NFI og Film & Kino om artikler og fagstoff knytta til norsk filmhistorie, aktuell dokumentarfilm og bruk av film i undervisningen.
Se eksempel på samarbeidet mellom NDLA og Film & Kino her.
Se eksempel på samarbeid mellom NDLA og NFI her.

–Ja, det kan virkelig være komplisert for læreren å finne fram til relevante filmer og ressurser. Her kan NDLA gjøre det mye lettere når filmer og læringsressurser blir knytta til kompetansemål på ndla.no sier Tina.

Tina Andersson Jensen foran Film- og TV-huset på Odderøya utenfor Kristiansand

Tina Andersson Jensen foran Film- og TV-huset på Odderøya utenfor Kristiansand, der Norgesfilm holder til.

Foto: Anders Koppang-Grønncba

Gi elevene briller

– For den generasjonen som vokser opp i dag er film et like viktig kulturelt medium som boka, sier Ragna Tørdal. – Den litterære kulturarven har til alle tider vært en selvfølgelig del av opplæringen i norsk skole. Etter 100 år er det på tide at også filmen blir tatt på alvor som en del av norsk og internasjonal kulturarv.

Hun mener det er skolens oppgave å utstyre elevene med «briller» som gjør dem i stand til å lese filmspråket, slik at filmen får en verdi ut over ren underholdning. NDLA vil derfor tilby undervisningsopplegg der elever og lærere får tilgang til både eldre og nyere filmer og filmsjangre, og lærer seg å kjenne igjen og fortolke ulike filmatiske uttrykk.

Ragna Tørdal er teamleder for Faglig utvikling i NDLA.

Ragna Tørdal er teamleder for Faglig utvikling i NDLA og har vært redaktør for MIK-faget.

Foto: Ariel fotocba

Her kan du følge NDLA film på Facebook

Les og last ned NDLA films flyer her

Faktaboks NDLA film

  • Nettbasert filmtjeneste for elever og lærere i videregående opplæring
  • 200 filmer fra norsk og internasjonal filmarv
  • Spillefilmer, kortfilmer, dokumentarfilmer, TV-serier og klipp fra filmer
  • Fri avspilling på alle plattformer
  • Koblet mot læreplaner i flere fag

Faktaboks Norgesfilm

  • Opererer i skjæringspunktet mellom teknologi og pedagogisk tilrettelegging av film
  • Utvikler plattformer for VideoOnDemand streamingtjenester og digitale læremidler
  • Etablerte verdens første nasjonale digitale filmarkiv i 2004
  • Drifter hele den norske og danske filmarven gjennom tett samarbeid med Norsk filminstitutt, Dansk BiblioteksCenter (DBC) og Det Danske Filminstitut
  • Høy teknisk og filmpedagogisk kompetanse
  • 8 medarbeidere som holder til i Film & TV-huset på Odderøya
  • Lang tradisjon for offentlig – privat samarbeid

Opphavs- og bruksrett
Tina Jensen står foran filmplakater i Norgesfilm.
Tina foran filmbilder m klapper
Anders Koppang-Grønn