Forfatter ndlano

– Norge trenger tyskkunnskaper

ndlano

På NDLA finner du nå læringsressurser i både Tysk1 og Tysk 2.

– Det er veldig gøy og spennende å utvikle digitale læremidler i tysk for NDLA, sier Julia Kleven. Hun underviser i tysk ved Toppidrettsgymnaset  i Telemark.

– Det har vært en stor fordel å undervise i faget samtidig som jeg har vært med på å skape nye digitale læremidler, sier Kleven.

Nærhet

– Vi har jobbet mye med å skape nærhet til faget og motivasjon. I utviklingen av tyskfaget har vi brukt mye video med tyskere, østerrikere, nordmenn og folk fra Liechtenstein, forteller Anna Maria Holvik. Hun jobber på Greveskogen videregående skole i Tønsberg, og poengterer at digitale læremidler gir større muligheter enn tradisjonelle lærebøker.

– Tradisjonelt har mye handlet om Berlin. Vi har jobbet mye bredere. En av de mest spennende opplevelsene har vært å reise til Wien og intervjue mange mennesker, sier Holvik. Kultur, flyktningkrisen og EU er noen av temaene i de nye læringsressursene.

– Vi lærer elevene autentisk språk med lyd og muntlighet, fremfor å lære språket med øynene, sier Julia Kleven.

Tar utgangspunkt i klasserommet

Holvik og Kleven har begge undervist i tyskfaget parallelt med at de har utviklet digitale læringsressurser. Innspill og tilbakemelding fra elevene har vært viktig for dem.

– Elevene er veldig ærlige i sine tilbakemeldinger. Man får straks vite hva som funker og ikke, forteller Anna Maria Holvik. Hun forteller at mange av tilbakemeldingene gjelder mindre endringer og innstillinger.

– Mye av justeringene handler om funksjonalitet, ikke så mye på faglig innhold. Det kan være videoavspillinger som ikke fungerer, eller poengberegninger på interaktive oppgaver, utdyper Holvik.

Viktig fag

– Vi må rekruttere bredt til tyskfaget, og må motivere flere elever til å starte allerede i grunnskolen, sier Holvik. Tysk 1 er åpent tilgjengelig på NDLA, og stadig flere tysklærere i grunnskolen tar det i bruk. Holvik og Kleven peker også på regjeringens Tyskland-strategi, som utdyper Norges behov for tyskkunnskaper. Tyskland er Norges viktigste partner i Europa.

Nøkkelrolle

– Jeg håper at elevene kan bli ferdig med det gamle bilde av Tyskland, og får øynene opp for mangfoldet, kulturen, kunsten og innovasjonen. Elevene må skjønne hvilken nøkkelrolle Tyskland har i Europa i dag, avslutter Julia Kleven.

Norge rundt med NDLA

ndlano

Fra Berlin til Norge

Müller ble først kjent med NDLA på Online Educa i Berlin for noen år siden, og er imponert over hva 18 fylkeskommuner har fått til av åpne digitale læremidler i Norge

– Målet er å vise at det har blitt gjort før, sier han.

Kart som viser reisevei gjennom store deler av Nord-Sverige og gjennom Norge. Illustrasjon.
Frank J. Müller var reiste 6295 kilometer og intervjuet 14 personer for å lære mer om åpne læremidler og NDLA.

Norge rundt

Da han ba om å få intervjue forskjellige nøkkelpersoner i NDLA hadde han ikke sett for seg at det også involverte en hel rundtur av Norge. Fra Hamar i øst til Bergen i vest, og fra Tromsø nord til Kristiansand i sør har Müller kjørt for å få intervjuene sine. Det er mange som bidrar i NDLA fra hele landet, og han ser frem til å få et bredt bilde av hva som blir gjort.
– Jeg gleder meg til å få høre om NDLA fra en variert gruppe mennesker som har forskjellige perspektiver. Både tekniske, administrative, pedagogiske og motivasjonsperspektiver.

Johannes Leiknes Nag som viser frem innhold fra NDLA til Frank J. Müller. Foto.
Johannes Leiknes Nag viser frem innhold fra NDLA. Frank J. Mülller følger spent med.

Ønsker mer i hjemlandet

I Tyskland finnes det flere mindre initiativ til å lage åpne læremidler, men ingenting som har fått noe særlig utstrakt bruk. Müller drømmer om større og mer organisert utvikling av åpne digitale læremidler i hjemlandet, og håper at hans rundtur av Norge og NDLA vil kunne få fart i innovasjonen på dette området.
– Ideen er å vise hvordan det har blitt gjort i NDLA slik at en kan bygge videre på det. En må ikke begynne helt fra start, sier han.
I Tyskland brukes det mye penger på digitale læremidler, men en betaler for ett år om gangen og når året er omme så sitter man igjen med ingenting.
– Hva om vi også hadde brukt 20 prosent av pengene vi allerede bruker? Eller bare 10 prosent? Tenk hva vi kunne fått for det? Og vi kunne delt med dere i Norge, foreslår Müller entusiastisk.
– Vi kunne virkelig fått til noe her!

Deling er veien videre

Müller har stor tro på at delingskultur kan gi bedre læring, og ønsker at flere i skolen hadde blitt flinkere til å dele arbeidet sitt med andre.
– Hva er det verste som kan skje? At noen gjør det enda bedre?
Han tror også det er lurt å lage løsninger som gjør det enkelt å dele videre, og at det ikke blir for komplisert og arbeidskrevende med lisensmerking. Da er han redd for at lærere kun vil bruke læremidlene, men ikke dele videre sine egne videreutviklinger.

Müller mener fylkeskommunenes arbeid med åpne læremidler gjennom NDLA er til inspirasjon for andre land.

Tekst og foto: Vibeke Klungland Opheim

Sørsamisk på NDLA

ndlano

– Kjerneområdet til sørsamisk strekker fra Saltfjellet i Nordland til Elgå ved Femunden i Hedmark. Det snakkes på norsk og svensk område. Språkgrensene går på tvers av land, og sørsamisk har flere dialekter, forteller Joma.
I 1984 var det ca 2000 sørsamer i Norge og Sverige, rundt halvparten av dem bor i Norge.
– Målgruppen for faget er lærere og elever på videregående skole. Men vi håper også at de på svensk side kan bruke de digitale læringsressursene på NDLA, forteller fagredaktøren.

Hvorfor lage læremidler i faget?
– Per i dag finnes det ikke lærebøker som dekker kompetansemålene i læreplanen. Verken i sørsamisk som 1. språk eller sørsamisk som 2. språk, sier Joma.
Sørsamisk ble godkjent som skriftsspråk i 1974. Den første grammatikken kom i 1980. Det er en utfordrende jobb Liv Karin Joma er i gang med for NDLA, men hun har god erfaring med å utvikle læremidler i sørsamisk i grunnskolen.
– Alt må bygges opp fra bunnen av. Læreplanen for sørsamisk som førstespråk og norsk er ganske lik. Men å finne gode eksempler som er skrevet originalt på sørsamisk er utfordrende. Det er for eksempel ikke mange noveller som er opprinnelig skrevet på sørsamisk.

Store avstander
– Jeg må kanskje reise langt for å finne en forfatter. Det å finne originale kilder blir utfordrende. Det finnes for eksempel ikke en eneste roman som er skrevet opprinnelig på sørsamisk, sier fagredaktøren. Det samme gjelder filmer.

NDLA først
– Dette blir det første læremiddelet i sørsamisk. Det kan bli utfordrende å få filme forelesninger og gode eksempler. Jeg håper rammene for det vi gjør ikke hemmer oss, sier fagredaktør Joma. I motsetning til andre fag på NDLA har hun ingen andre læremidler å se til.

Digitale fordeler
– Fordelene med digital produksjon er at vi kan publisere og endre underveis. I tillegg kan vi ha interaktive oppgaver, lyd og film, forteller Joma. Hun peker også på at det er enkelt å redigere om læreplanene i sørsamisk endres i fremtiden.

Arbeidet i full gang
– Vi har skrevet en del kapitler som vi nå har til korrektur. Vi er fire personer som leser og skriver for hverandre, sier fagredaktøren. Hun ser frem til å senere kunne publisere på NDLA.

Finansiering
– Sørsamisk på NDLA finansieres av Sametinget sammen med Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, forteller Joma. NDLA eies og drives av alle fylkeskommunene i Norge utenom Oslo.

Helt tilslutt, hva er “Hei, jeg heter Liv Karin” på sørsamisk?
– Haaj, mov nomme Liv Karin, avslutter fagredaktøren.

Ny brukerundersøkelse: NDLA har høy kvalitet

ndlano

Undersøkelsens oppdrag

 Ipsos MMI har på oppdrag av NDLA gjennomført en kvalitativ brukerundersøkelse for å få innsikt i elever og læreres synspunkter på og erfaringer med læringsressursene på ndla.no. Datagrunnlaget består av dybdeintervjuer med lærere og elever ved videregående skoler i Akershus og Østfold. Det endelige utvalget består av 5 skoler, 10 lærere og 17 elever. Undersøkelsen er avgrenset til tre fag: samfunnsfag, naturfag og helse- og oppvekstfag.

Les rapporten fra Brukerundersøkelsen  2015 her

 Pedagogisk merverdi

De fleste respondentene bruker NDLA sammen med andre læremidler. De verdsetter mangfoldet og ønsker ressurser som formidler fagstoff på ulik måte, for eksempel simuleringer, e-forelesninger, videoer og animasjoner. Det digitale muliggjør økt interaksjon, som oppgaveløsning via nettet. Dette avlaster læreren og gir mulighet til å følge opp enkeltelever. Muligheten til variasjon er viktig både for elevene og lærerne. Mange lærere opplever NDLA-ressursene også som et vellykket verktøy for differensiering.

Forbedre navigasjon

Både elever og lærere oppgir at de synes det kan være vanskelig å finne fram digitalt. De er vant til lærebokas inndeling og savner en tilsvarende oversikt over lærestoffet.
– NDLA skal være enkel å bruke, og her må vi bli bedre, sier daglig leder i NDLA, Øivind Høines.  – Denne undersøkelse viser at elever og lærere sliter med å finne fram på våre sider. Hvis NDLA ikke er lett å bruke, går eleven glipp av mye læring. Vi vil nå søke aktivt i markedet for å finne de beste miljøene til å hjelpe oss med å løfte fram det gode innholdet på NDLA. Målet må være å bli best også på brukervennlighet.

Hektisk lærerhverdag hindrer utprøving

 Alle informantene opplever at skoleledelsen er positiv til bruk av NDLA. De fleste lærerne oppgir at de har dårlig tid til å sette seg inn i nye ressurser, og når det tar tid å finne hva man skal bruke, blir dette nedprioritert. Noen peker på at bedre delingskultur og systematisk utprøving på skolen ville hjelpe læreren  til å utvikle god pedagogisk bruk av ressursene.

Pilotskoleordning høsten 2015

Funnene i denne rapporten skal NDLA nå anvende i sammenheng med det pågående arbeidet med brukertilfredshet som gjøres i regi av Netlife Research.  Dette vil sammen med NDLAs pilotskoleordning for skoleåret 2015 – 2016 være med på å styrke NDLAs brukerperspektiv.

 

 

NDLA er vinnar av Boldic Award 2014

ndlano
Boldic Award blir gitt til personar, prosjekt eller organisasjonar som utviklar verktøy og metoder innanfor fjernundervisning og fleksibel opplæring. Det er eit samarbeid mellom nordiske og baltiske land for å fremje utvikling av og kjennskap til opne læringsressursar. Dette skjer med støtte frå Nordplus. Den svenske organisasjonen for fleksibel opplæring, SVERD, er koordinator for Boldic Award. Prisen blei første gong delt ut i 2005, og  dette er  den niande prisutdelinga.

Les juryen si grunngiving her

NDLA er eit innovativt prosjekt som lagar opne læringsressurar for alle med Creative Commons-lisens, heiter det i juryen si grunngiving. Juryen legg vekt på NDLA sin samarbeidsmodell og moglegheitene for  oppskalering som kan fremje nettbasert læring i heile Norden og dei baltiske landa. «The NDLA project’s strategy and soloutions can be scalable over the whole Nordic and Baltic region. This is a unique way to work together to promote online learning and ICT-supported flexible lifelong learning in the Nordic and Baltic region.»

– Denne merksemda er stor stas for alle som har jobba med NDLA, seier dagleg leiar i NDLA, Øivind Høines. – Det er ei verdesetjing av arbeidet til lærarar og leverandørar frå heile landet, som har jobba hardt for å få til eit så godt produkt. Opne læremiddel er i dag eit internasjonalt fenomen. Da vi starta med NDLA i 2006, var digitale læremiddel revolusjonerande. I dag er det ein sjølvsagt del av ein god heilskap.

Dette er ikkje første gongen NDLA får internasjonal merksemd. I 2011 vart NDLA nominert til den prestisjetunge europeiske EPSA-prisen. Da var det   organiseringa i NDLA som ei distribuert verksemd, som vekte interesse. NDLA er eigd av 18 fylkeskommunar. Dei fleste medarbeidarane er fylkeskommunalt tilsette  som er engasjerte av NDLA for kortare eller lengre tidsrom. NDLA har som visjon å utvikle opne, gode digitale læremiddel i alle fag i vidaregåande opplæring. NDLA legg til rette for at elevar og lærarar kan vere aktive og deltakande i læringsarbeidet. 

Les meir om tildelinga av Boldic Award 2014 her.