Prosjektarbeid på tvers av fag – Kuben vgs

Torbjørn Nordvik underviser i Teknikk og industriell produksjon (TIP) ved Kuben vgs i Oslo. Han forteller om hvordan de jobber på tvers av fag i opplæringen.

Yrkesretting av fellesfagene er en viktig del av forberedelsen til fagfornyelsen.

I denne videoen viser Nordvik en lastebil elevene må bygge med utgangspunkt i mange ulike fag og produksjonsteknikker.

Elevene Martin Sahl og Herman G. Dahle forteller om skolehverdagen på robotikklinja ved Kuben vgs. Lærer Thanh Nguyen gir også et innblikk i linja robotikk.

Livskraftig fylkesnettverk

 Møte mellom nøkkelpersonar

Det er forventning i lufta når kollegaene møtest på tvers av fylke. Liv Heidrun Heskestad frå NDLA leiar samlinga for fylkeskontaktane med stø hand denne gongen også, slik ho har gjort sidan nettverket vart etablert i 2008.  I dette forumet får nøkkelpersonar for pedagogisk utviklingsarbeid møte sentrale aktørar i NDLA. Dei får høyre om siste nytt, kome med innspel, stille spørsmål og utveksle erfaringar. – Dette har blitt eit viktig uformelt nettverk også. Vi er kollegaer som har nøkkelroller når det gjeld IKT og læring i eige fylke, seier Helge Rabaas, fylkeskontakt i Oppland. Han har vore med sidan starten. – Fylkeskontaktnettverket har blitt eit nasjonalt møtepunkt, det einaste vi har på det pedagogiske IKT-området. Ikkje berre får vi god kjennskap til utviklinga av NDLA-ressursane, men vi kan spørje kollegaer om beslekta emne som PC-ordning, IKT-strategiar og digitale ordbøker. – NDLA har vore kjempeflinke til å lage ei positiv ramme rundt arrangementet. Vi gler oss til å møtast.

Full konsentrasjon når fylkeskontaktane møtest. Kjetil Bratheland frå Hordaland er midt på biletet i blått, til høgre for han er Helg e Rabaas frå Oppland i grått.

Full konsentrasjon når fylkeskontaktane møtest. Kjetil Brathetland frå Hordaland er midt på biletet i blått, til høgre for han er Helge Rabaas frå Oppland i grått.

Impulskonferansen eit direkte resultat

Kristin Glæstad Vonheim er fylkeskontakt i Møre og Romsdal. Ho fortel at deira samarbeid med Sogn og Fjordane om Impulskonferansen  er eit resultat av at fylkeskontaktane møttest på NDLA-samling. – Vi har alltid mange innslag om NDLA på Impulskonferansen, gjerne tre parallelle sesjonar om ulike fag. Til neste konferanse har ho kapra Johannes Leiknes Nag frå NDLA Interaktiv til å ha kurs om det interaktive oppgåveverktøyet. Jada, ho har akkurat høyrt Johannes presentere det på samlinga på Hamar. – Vi blei også kjende med Buskerud og deira IKT-strategi på  ei samling; det var til god hjelp i arbeidet med vår eigen strategi. Pedagogisk IKT er framleis nybrottsarbeid, ein kan risikere å stå nokså åleine med dette fagfeltet i sin fylkeskommune, så vi treng å møte kollegaer i andre fylke. Heldigvis har NDLA gitt oss dette nettverket!

Nye utfordringar på IKT-området

Kjetil Brathetland, fylkeskontakt frå Hordaland, var med på å meisle ut nyskapningen NDLA i 2006. Han har jobba med digital skule i Hordaland heilt sidan 2002. Han synest også det er nyttig å kunne drøfte erfaringar på tvers av fylke. – Kjennskap til og medverknad på NDLA er ei sak. Utfordringane knytta til pedagogisk IKT endrar seg heile tida og må også adresserast.  Før var det PC-ordning, kompetanseutvikling og BYOD vi hadde behov for å diskutere. No treng vi for eksempel å dele erfaringane våre  med nettskular og nettpedagogikk.

For Kjetil går teknologi og pedagogikk hand i hand. Når teknologien utviklar seg, kan vi få til ein betre pedagogikk. Problemet er at vi gjerne heng fast i praksis knytta til gammal teknologi, åtvarar han. – Vi må ikkje miste fokuset på  den aktivt lærande elev og lærar. Difor er det viktig å setje av tid til pedagogiske diskusjonar i nettverket også. Å legge til rette for aktiv læring er heldigvis ein del av visjonen til NDLA, seier Kjetil.

– Det er eit stort potensiale i dette nettverket, skyt Sigrun Bergseth inn, fylkeskontakt i Buskerud, som ynskjer seg endå meir dialog. –  Medan fylkesutdanningssjefane jobbar på det strategiske nivået i eigen fylkeskommune,  jobbar vi mot det operasjonelle.  Vi er difor tett på kompetanseutvikling på skulane og har god kjennskap til behova for læremiddel i ulike fag. Vi kan bidra til at NDLA utviklar seg i ei retning som er mest mogleg til nytte for elevane og lærlingane våre.

Frå venstre Kristin Voeheim , Sigrun Bergseth  og Anne Kristin Huse er fylkeskontaktar i Møre og Romsdal, Buskerud og Hedmark.

Frå venstre Kristin Vonheim , Sigrun Bergseth og Anne Kristin Huse,  fylkeskontaktar i Møre og Romsdal, Buskerud og Hedmark.

Stor variasjon i tiltak

Fylkeskommunane fremjar kjennskapet til NDLA-ressursane på ulike måtar, fortel fylkeskontaktane. I Hordaland har dei eit system med e-pedagogar og e-koordinatorar på skulane. Dessutan arrangerer dei den store konferansen Dei gode døma. Der har NDLA vore fast innslag. Andre fylkeskommunar bakar inn NDLA i vidareutdanningstiltak for lærarane eller i samlingar for fagnettverka. Koordinator Liv Heidrun Heskestad hugsar tilbake til den tida då fylkesnettverket vart brukt til å rekruttere såkalla NDLA-ambassadørar, som kunne presentere NDLA på skulane. – Fylkeskontaktane har brukt samlingane til å dele erfaringane med sine tiltak. Det har ført til mange gode initiativ i dei ulike fylkeskommunane.

Givande samarbeid

– Det har vore svært givande å bygge opp dette nettverket, og mange som er her i dag, har vore med heilt sidan starten. Det er mykje kompetanse her og mange hyggelege kollegaer, seier Liv-Heidrun. – Det tok litt tid å finne forma på nettverket, vi måtte prøve oss fram. Målet var å ha ein møtearena med representantar for eigarane, som var tettare på dei pedagogiske og tekniske utfordringane enn fylkesutdanningssjefane i styret.  Fylkeskontaktane kjenner behova betre, og kan ha ein fruktbar dialog med NDLA-miljøet.

Ved oppstarten av NDLA var Liv-Heidrun regionskoordinator for Region sør-vest, og ho deltok på alle møte saman med koordinatorar for Østlandssamarbeidet og Region nord. Dei delte på referatskriving og andre oppgåver heilt til Liv-Heidrun blei  innlemma i prosjektleiinga i 2007 og fekk der administrative oppgåver og sekretæransvar for styringsgruppemøta.  Ho såg behovet for eit forum for fylkeskontaktar då dei første faga vart publisert på ndla.no i 2008. Sidan 2011 har ho arrangert to samlingar for dei i året, ei dagssamling om hausten og ei todagars-samling om våren.

Programmet har vore tettpakka og variert, slik det er også i år på Hamar.
Sjå Program samling for fylkeskontaktene 10. – 11. mars 2015

Sidan 2013 har NDLA hatt eit arbeidsutval med tre fylkeskontakter  til å hjelpe seg med å lage programmet. – Dermed sikrar vi at programmet er slik at fylkeskontaktane verkeleg kan ha nytte av det. NDLA si rolle her er å lytte og knyte saman nøkkelpersonane.  Eg blir ekstra glad når eg ser det er liv i nettverket også utanom samlingane.

Fylkeskontakt i Akershus,  Ingunn Kjøl Wiig, i samtale med Trine Paulsen og Liv Heidrun Heskestad frå NDLA.

Fylkeskontakt i Akershus, Ingunn Kjøl Wiig, i samtale med Trine Merethe Paulsen og Liv Heidrun Heskestad frå NDLA.

Stemningsskifte

 Liv Heidrun sin entusiasme er stor og smittar lett. Ho har vore med på å bygge opp forståinga av fylkeskontaktane si viktige rolle, også hos dei sjølve. – Det er rart å tenkje på kor store endringar som skjer i teknologisk utvikling og haldningar på så få år. I byrjinga kunne det vere fylkeskontaktar som uttrykte stor skepsis til NDLA, men på eitt tidspunkt snudde det. No verkar det som om NDLA trengst for å løyse mange fellesoppgåver. Men først og fremst øver dei press på oss for å få flest mogleg fag tilgjengelege på ndla.no snarast mogleg! avsluttar Liv Heidrun.

Så for alle heim til sitt frå Mjøsa med ny NDLA-vind  i segla.

Liv Heidrun Heskestad har vore koordinator for fylkeskontaktnettverket sidan 2008.

Liv Heidrun Heskestad har vore koordinator for fylkeskontaktnettverket sidan 2008.

De passer på fagene

– Dette er en unik og underkommunisert kvalitet ved NDLA, sier teamleder for de fagansvarlige skoleåret 2014 – 2015, Rune Mathisen. – De fleste fagansvarlige bruker NDLA-læremidlene i egen undervisning og tester ut hvor godt de funker i elevenes læring. Jevnlig legger de inn forbedringer og nye ressurser. Det gjør våre læremidler dynamiske!

Under den årlige todagers-samlingen for de 20 dedikterte fagansvarlige  tok vi en prat med tre av dem. De representerer svært forskjellige fagområder og holder til i ulike deler av landet, men de har alle et sterkt engasjement for læring i sitt fag. Alexander Biebricher, opprinnelig fra Tyskland, bor på Andøya i Nordland, Jan Frode Lindsøy bor i Otta i Gudbrandsdalen, og Hans-Petter Fuglerud holder til i drammensområdet. Fagene de «passer på» er romteknologi,  IKT servicefag Vg2 og kroppsøving.

NAROM på Andøya har ansvar for romteknologi

Alexander Biebricher er fagansvarlig i romteknologi og tok over ansvaret etter avdøde Birgit Strømsholm. Det er ansatte ved NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, som har laget læringsressursene på ndla.no.  Nå står de for videreutviklingen av ressursene også.

På Andøy videregående skole i Nordland finner vi landslinja for faget romteknologi Vg3Elevene må ha Vg2 elektronikk eller tilsvarende for å søke faget. At landslinja ligger her, har selvsagt sammenheng med forskningssenteret Andøya Space Center. Opplæringssenteret NAROM er knytta til romsenteret og har mer enn 3000 besøkende i året.

Alexander, som selv har doktorgrad i fysikk, koordinerer oppdateringene med bidrag fra fire medhjelpere med variert fagbakgrunn. De er alle pedagoger som prøver ut ressursene de lager, med elevene sine på Andøy videregående skole, før Alexander sørger for publisering på ndla.no. Han får ikke fullrost innsatsen til de fire nok.  – Det er de som gjør jobben, sier Alexander.
De fire er: Tine Nathalie Joramo (for tiden i permisjon), Ørjan Hoyd Vøllestad, Stian Vik Mathisen og Thomas Gansmoe.

Les mer om romteknologi-medarbeiderne her!

– PÅ NAROM har vi et aktivt fagmiljø som lager workshops og undervisningsopplegg for hele utdanningsløpet fra barnehage til lærerutdanning og universitet. Mange av elevene på Andøy videregående skole fortsetter med faget på høyskole eller universitet.

Alexander synes også lokalmiljøet på Andøya er unikt. Det består av folk som er oppvokst her og innflyttere som er ansatt på romsenteret.
– Det blir en utrolig fin miks av folk som deltar i kultur- og organisasjonslivet i lokalsamfunnet. Dessuten har vi en strålende natur, sier Alexander, som har bodd på Andøya i snart fire år.

 

Alexander Biebricher til venstre og teamleder Rune Mathisen i en kort kaffepause under todagerssamlingen på Gardermoen.


Alexander Biebricher til venstre og teamleder Rune Mathisen i en kort kaffepause under samlingen på Gardermoen.

IKT servicefag passes på i Gudbrandsdalen

Jan Frode Lindsø er fra Otta i Nord-Gudbrandsdalen og trives godt med rollen som fagansvarlig for IKT servicefag. Han har vært redaksjonsmedlem i service og samferdsel siden 2012.

– NDLA har et veldig sterkt faglig og sosialt miljø. Den faglige stimulansen du får i dette miljøet, er en sterk drivkraft til å utvikle seg som lærer. Når du har ansvar for å skrive og utvikle, må du være i forkant. Det er en sterk motor for å følge med, sier Jan Frode.

Jan Frode har vært lærer siden 2007 og er opptatt av potensialet i digitale læremiddel. Særlig kunne han tenke seg å utforske nærmere hvordan spill kan brukes i læring.
– Jeg skulle gjerne hatt tid til være en mer aktiv gamer selv, både for å holde meg oppdatert, men også for å kunne vurdere den pedagogiske nytteverdien av spill i skolen. En del elever som sliter med motivasjon for tradisjonelt skolearbeid,  har stor tålmodighet med spill. Dette må vi kunne bruke i læring av fag!

Jan Frode har i tillegg til rollen som fagansvarlig, en liten ressurs for å være med i teamet til NDLA Interaktiv, og som fagansvarlig har han laget noen interaktiviteter i faget. Videoer sørger han også for, her er ett eksempel på en video.

– Det er en verdifull synergieffekt mellom det å være fagansvarlig og det å være lærer, synes Jan Frode.
– Jeg bruker NDLA-ressursene i undervisningen, oppdager at noe må oppdateres, lager nytt, tester  den nye ressursen i undervisningen og legger den ut hvis det er bra. Jeg lager stort sett noe hver uke og oppdaterer direkte på ndla.no!

 

De fagansvarlige Jan Frode Lindsø, IKT servicefag, til venstre, og Hans Petter Fuglerud, kroppsøving, til høyre, med teamleder Rune Mathisen i front.

De fagansvarlige Jan Frode Lindsø, IKT servicefag, til venstre, og Hans Petter Fuglerud, kroppsøving, til høyre, med teamleder Rune Mathisen i midten.

Kroppsøving blir bedre med video

Hans-Petter Fuglerud er kroppsøvingslærer på Drammen videregående skole og fagansvarlig for kroppsøvingsfaget på tredje året.
– Det er veldig gøy. Jeg utvikler ressurser som jeg kan bruke rett i egne kroppøvingstimer. Jeg er skjerpa på ting og tang som skjer, og som kan brukes i faget.
Noe av det siste han har fått til, er en kontakt med Skiforbundet og Svømmeforbundet, som kan føre med seg nye og nyttige ressurser.

Hans-Petter ble obs på NDLA-faget da han var på en samling for fagnettverket i kroppsøving i Buskerud.
– Rett etterpå så jeg utlysningen etter fagansvarlig i NDLA, og da tenkte jeg at nå har jeg sjansen til å sette meg godt inn i denne ressursen og samtidig utvikle den!
Dette var samtidig med endring i læreplanen i faget, og det første han måtte gjøre var i samarbeid med andre fagpersoner å omstrukturere faget og tilpasse ressursene til ny læreplan.

– NDLA-læremidlene blir mye mer dynamiske enn andre læremidler fordi du har en fagansvarlig som tilpasser forsida etter sesong og aktualiteter.
Han har 10% ressurs til å gjøre jobben, det er ikke så mye, men nok til at han bruker tid på å prøve ut ressurser i undervisningen som han ellers ikke ville ha gjort.

Hans-Petter er særlig stolt av videoene. Turnivideoene er laga i Drammenshallen sammen med toppidrettselever på Drammen videregående skole. De er i norgeseliten i turn, flere av dem er på landslaget.
– Jeg regisserte videoene og kom med innspill til etterarbeid, kommentarer og tekst.

Se video der elever og lærer ved Drammen videregående skole demonstrerer grunnleggende turnøvelser.

I tillegg har han sørget for mange basisvideoer og dansevideo om hip-hop. Målet er å lage en såkalt øvelsesbank. Elevene til Hans Petter bruker selvsagt NDLA i opplæringen.
– Det er særlig Treningsplanleggeren som er nyttig. Mange elever plukker ut videoer og ressurser når de lager sitt eget treningsprogram.

– Hans Petter har vært flink til å fange opp nye behov i kroppsøvingsfaget og har mange idéer til nye ressurser, sier Einar Berg i På Nett-teamet i NDLA, som følger opp arbeidet til de fagansvarlige .
– De siste par årene har vi blant annet fylt på med videoer om turn og hip hop-dans, fagstoff om svømming og skiteknikk, og ikke minst: over seksti nye videoøvelser til treningsplanleggeren, forteller Einar.

Som fagansvarlig har Hans-Petter blitt invitert til å holde foredrag på skoler, på samlinger og i fagnettverk for kroppsøving.
– Det er kjekt å kunne vise fram så gode ressurser! Men ikke minst har samarbeidet med På Nett-teamet og for min del, særlig Einar Berg, vært veldig bra. Samlingene med andre fagansvarlige er også veldig inspirerende, avslutter Hans Petter.

 

Enketlbilde av 20 fagansvarlige skolepret 2014 - 2015

Oversikt over alle de 20 fagansvarlige skoleåret 2014 – 2015

 Ny ordning fra skoleåret 2015 – 2016

Ordningen med så mange fagansvarlige vil bli endret neste skoleår. Etter hvert som tallet på ferdigstilte fag øker, får NDLA stadig nye utfordringer med vedlikehold av fagene. I det kommende skoleåret er det flere fag som står foran større oppgraderinger, enten fordi ressursene har blitt foreldet, eller at det er blitt varslet endringer i læreplanene.

– Derfor ser vi nå at vi har anledning til en større gjennomgang av hele ordningen med fagansvarlige, sier pedagogisk leder i NDLA, Leonhard Vårdal. – Verdien av nær kontakt med lærere som er brukere av faget er viktig for NDLA. Denne kontakten med brukerne vil være viktig også i en framtidig ordning med fagansvarlige.

– Målsettingen for NDLA er at vi i løpet av kort tid skal ha definert en liste over de fagene som skal gjennom en spesiell oppgradering, og at vi deretter før skolestart har klart forslag til ny organisering av fagansvarlige. For NDLA står kontinuerlig vedlikehold av fagene sentralt, og arbeidet med ny fagansvarligordning har derfor høy prioritet. Målsettingen er at de som tar vare på fagene våre skal få økte ressurser i dette viktige arbeidet.

 

 

Fra Vennesla til NDLA

Pionérer i teknologi og læring

Vi tar en tur til skolen, en middels stor skole med 550 elever noen mil nord for Kristiansand. Her har man siden slutten av 1990-tallet vært opptatt av teknologi og læring. Nøkkelen til kompetanseutvikling i kollegiet har vært satsing på prosjekter. Gjennom prosjektet E-læring med breiband utviklet ildsjeler ved skolen blant annet DialektXperten og Parallell digital fjernundervisning i fremmedspråk. DialektXperten ble kåret til landets beste e-læringsressurs i 2006, mens prosjektet i fjernundervisning vant en europeisk språkpris. Da NDLA så dagens lys i 2007, hadde Vennesla et sterkt faglig-pedagogisk miljø som kunne bidra i utviklingen av digitale læringsressurser.

 NDLA-engasjement gir kompetanse

– På Vennesla prøver vi å utnytte teknologiens muligheter i læringsarbeidet. Å låne ut lærere til utviklingen av NDLA har tilført skolen økt kompetanse og engasjerte medarbeidere, sier konstituert rektor Finn Arne Reierson.
Skolen har bidratt med medarbeidere i flere NDLA-fag, blant annet mediefag, naturfag, norsk og digital kompetanse.

Lene Kyllesdal er fylkeskontakt i Vest-Agder og står ved lerret med NDLA-side.
Lene Kyllesdal er fylkeskontakt i Vest-Agder og viser fram en NDLA-ressurs i naturfag,

Mange NDLA-skoler i Vest-Agder

– Skolen har virkelig strukket seg langt over mange år med å legge til rette for læreres NDLA-engasjement, sier NDLA-kontakt i Vest-Agder fylkeskommune, Lene Kyllesdal.
– Det har selvsagt ført til et administrativt merarbeid, som for eksempel ekstra behov for vikarer. Men det er tydelig at gevinsten for skolen i form av nasjonale faglige nettverk, godt omdømme og styrket kompetanse veier opp for ulempene.
Vest-Agder har mange NDLA-skoler. I tillegg til Vennesla har Kristiansand, Lister, Mandal og Vågsbygd videregående skole lånt ut medarbeidere med stor eller liten ressurs til NDLA.
– På fylkesadministrasjonens utviklingsmøter med skolene blir NDLA-engasjement ofte nevnt som noe skolene er stolte av og har sterkt eierskap til. Særlig redaksjonsansvaret løfter et helt fagmiljø på skolen. Lene nevner spesielt Mandal videregående skole og ansvaret for matematikkfagene. I år er de engasjert i oversettelsen av opplæringssekvenser på Khan Academy til norsk.

Sterkt mediemiljø

I utformingen av NDLA-faget medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 har Vennesla-miljøet stått svært sentralt. Redaksjonen ble ledet av daværende avdelingsleder Ragna Marie Tørdal og medielærer Jone Nyborg. Med seg på laget hadde de en hel avdeling med bred mediekompetanse. Ragna Marie Tørdal er i dag leder for teamet for Faglig utvikling i NDLA.
– Arbeidet med NDLA har gitt meg ny kunnskap om hvordan fagstoff kan presenteres, sier Tom Knudsen. Han er fotograf og medielærer på Vennesla videregående skole.
Knudsen har jobbet med faglig innhold i blant annet verkstedet Fotografen  i medie- og informasjonskunnskap samt i faget digital kompetanse.                               

Portrettbilde av Tom Knudsen
Tom Knudsen er fotograf og har bidratt med bilder og lærestoff i mange læringsressurser.

Givende og utfordrende

– Jeg lærer utrolig mye av å bidra i utviklingen av digitale læringsressurser. En ting er selvsagt det tekniske, men det mest spennende er å finne gode måter å formidle kunnskap på. Blant annet synes jeg at kombinasjonen av fortelling og animasjon er en effektiv kommunikasjonsform, sier Jone Nyborg.
På Youtube-kanalen til NDLA ligger flere av de animerte snuttene han står bak.
– For meg har erfaringene stort sett vært positive. Men til tider synes jeg det har vært vanskelig å kombinere utviklingsarbeidet med undervisning. Særlig når NDLA-engasjementet krever litt reising, sier Nyborg.

Rektor samtykker i at det kan være en utfordring for skolen når så mange må dele seg mellom skolen og NDLA.
– Vi kan miste noe av stabiliteten over tid når så mange er involvert, forteller konstituert rektor Finn Arne Reierson.

Jone Nyborg underviser om lys og skygge.
Jone Nyborg er i dag fulltidsengasjert i NDLA som aktualitetsansvarlig, men her underviser han om lys og skygge!

God kjennskap til NDLA

Også fylkesutdanningssjef Arly Hauge berømmer skolen for å legge til rette for lærere i hel- eller delstilling i NDLA.
– Deltakelsen har gitt en solid faglig kompetanseheving for de involverte lærerne, men også til skolemiljøene de er en del av
– Muligheten til NDLA-engasjement betyr også flere stillinger og mat på bordet til mange familier i Vest-Agder, noe som er viktig for at flere skal kunne bo i distrikts-Norge, sier fylkeskontakten Lene Kyllesdal.
Hun ser også effekter på den gode brukerstatistikken for Vest-Agder.
– Gjennom deltakelse i utviklingen av NDLA blir ressursene godt kjent, og dette er nok en viktig årsak til at mange elever og lærere i Vest-Agder vet å benytte seg av læremidlene på ndla.no. Men først og fremst betyr NDLA-engasjementet et gedigent kompetanseløft  for involverte skoler.

Om Vennesla vgs

Vennesla videregående skole er en kombinert skole med yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram.
Skolen ligger nær Vennesla sentrum rundt 20 kilometer nord for Kristiansand.
Den har ca 550 elever og 100 ansatte.
Medarbeidere på Vennesla som bidrar (våren 2015) eller har bidratt i NDLA:

Bjørg Aurebekk – Redaksjonsmedlem i naturfag
Oddvar Engan – Avdød. Redaksjonsmedlem i norsk
Anja Kristine Hansen – redaksjonsmedlem i digital kompetanse
Øyvind Høie – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og norsk.
Gustav Hårtveit – nåværende økonomimedarbeider i NDLA.
Tom Knudsen – nåværende oppdragsfotograf for NDLA. Redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap, norsk og digital kompetanse
Thomas Nupen – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og digital kompetanse.
Jone Nikolai Nyborg – nåværende aktualitetsansvarlig i NDLA. Redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og digital kompetanse
Stein-Vegard Olaussen – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap
Egil Steinsland – redaksjonsmedlem i digital kompetanse
Dagny Regine Rosenberg – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap
Ragna Marie Tørdal – nåværende leder for Faglig utvikling i NDLA. Tidligere redaktør for faget medie- og informasjonskunnskap og redaksjonsmedlem i norsk.
Kristin Vold – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og digital kompetanse

Del og du skal få, søk og du skal finne

 Lærere lærer

Ivrige hjelpere fra NDLA er med og gir råd. Knut Inge Skifjeld og Johannes Leiknes Nag fra NDLA Interaktiv og Guttorm Hveem fra NDLA på nett gir opplæring i nye verktøy, og flere fagredaktører er der og hjelper til. Ved avreise har den lille gruppa med lærere laga 71 interaktive oppgaver.
– Jeg kan love at læringstrykket her er temmelig tungt. Nettverk er stimulerende og avgjørende for at lærere skal produsere og dele. Det oppmuntrer til deling og skaper et positivt forventningspress, sier Cecilie.  – Resultatet her viser hva som er mulig å få til når en samarbeider og setter av tid.

Sharing and collaboration are essential values in the NDLA programme.

Deling gir mangfold

Cecilie jobber med deling på 3. året og har til nå særlig konsentrert seg om det nasjonale FYR-prosjektet. Hun har med seg Julie Bjørnstad fra Tvedestrand og Åmli videregående skole i teamet. Cecilie selv har tilknytning til Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. NDLA tilbyr altså to delingsarenear. FYR står for fellesfag, yrkesfag og relevans og er initiert av Kunnskapsdepartementet som en del av den nasjonale Ny Giv-satsingen. Her finnes ressurser i fellesfagene engelsk, matematikk, norsk og naturfag. DELING er NDLAs opprinnelige delingsarena for alle fag. På dagens hackethon i Larvik lages det ressurser for DELING.

– Det er utrolig inspirerende å se alle de gode ressursene som lærerne lager. Men oftest står de i en perm eller ligger lukket i fagrommet i læringsplattformen, i beste fall deles de med kolleger på egen skole. Dersom vi deler disse i en åpen ressursbank, kan vi få tilbakemeldinger og gjøre ressursene enda bedre. Dessuten får vi tilgang på andre sine læringsressurser og kan gi elevene varierte ressurser som passer akkurat dem.
Cecilie forteller at hun først kom i kontakt med utstrakt delingskultur da hun jobbet på Skagerak International School.  – Jeg så alle ressursene som de engelske elevene og lærerne hadde tilgang til, og jeg ble litt misunnelig. Dette må vi få til i norsk skole også, tenkte jeg.

Lærere lærer og produserer.

 Tilpassa opplæring

Cecilie brenner for tilpassa opplæring og deling, to sider av samme sak. Hun er medforfatter av boken «..men hvordan gjør vi det» sammen Hilde Larsen Damsgaard og er opptatt av hvordan lærere kan utvikle seg. Dette er også tema for masteroppgaven i utviklingsledelse, som hun tar på Høyskolen i Buskerud og Vestfold.
– Produksjon og deling styrker både elever og læreres læring, sier Cecilie. – Og deling passer som hånd i hanske med NDLAs målsetting om «elever og lærere i aktivt og deltakende læringsarbeid».
– Her kommer fordelen med fritt tilgjengelig åpne læringsressurser inn. Læreren har anledning til å videreforedle ressurser som er publisert på ndla.no og på delingsarenaen, eller laste opp egne ressurser som andre kan videreutvikle. Dette kan vi ikke gjøre med lærestoff i rettighetsbeskytta lærebøker.

Cecilie Eftedal

FYR-prosjekt til 2016

I FYR-prosjektet har det vært en knutepunktskole i hvert fylke. En lærer i hvert av de fire FYR-fagene har fått ressurs til å lage opplegg for deling og til å lære opp andre på skolen og i fylket. FYR-prosjektet og nettverket der skal videreføres til 2016. Når det gjelder deling.ndla.no, må deling basere seg på dugnad; det er ingen ekstra ressurs til lærer.
– Men uansett må jo lærerne planlegge undervisningen sin. Kanskje er det en gevinst å hente for alle ved at gode ressurser samles ett sted, blir merka med kompetansemål og blir søkbare. Slik får vi en felles ressursbank.

Fra deling.ndla.no til ndla.no

Ofte dukker det opp svært gode ressurser på delingsarenaen, som det er behov for i faget på ndla.no. Da kan den etter avtale med lærer godtgjøres og publiseres på ndla.no. Dette gjør begge arenaene veldig dynamiske.
– Vi har så vidt begynt å fornye deling.ndla.no og bygge nettverk som kan bidra i dugnaden. Her vil det skje spennende saker i åra som kommer, sier Cecilie entusiastisk.

Mange gode læringsressurser på FYR og DELING.
Mange gode læringsressurser på FYR og DELING.

Delingssamling på Holmenkollen

Noen uker seinere er femti lærere samla på Holmenkollen invitert av Utdanningsdirektoratet og NDLA. Arrangørene har utlyst en konkurranse for lærere som samarbeider på tvers av fellesfag og programfag. Nå får de innføring i å lage enkle interaktive tester. Så skal de jobbe i grupper og dele ferdige læringsressurser eller utarbeide nye.

Otto Alvestad, lærer i kulde- og varmepumpeteknikk ved Godalen videregående skole, og Svein Anders Kvellestad, engelsklærer og prosjektleder for Fremmedspråksenteret, laget denne engelskoppgaven for Vg2 kulde- og varmepumpeteknikk.  Oppgaven kan gjenbrukes gjennom året. I oppstarten vil den kunne fungere som en øvingsoppgave der elevene gjør seg kjent med fagbegrepene. Ettersom de lærer mer og mer om temaet i fagene, ville oppgaven kunne fungere som en “test-deg-selv”-oppgave. Med utgangspunkt i denne interaktive oppgaven laget Otto og Svein Anders dessuten en Kahoot om samme tema. En oppgave førte altså til en ny, bare med en annen form for interaktivitet.

Alt i alt ble det delt over femti ressurser på samlingen, og flere skal bare bearbeides litt før de publiseres.
Noen eksempler på gode ressurser er:
International Business
How to weld!
Produksjon og markedsføring i skjønn harmoni

Flere delingssamlinger

– Det er litt vanskelig å få fart på deling i Norge, sier Cecilie.– Deling og delingskultur må få status på den enkelte skole og hos skoleledere. Det må ses på som en del av lærernes kompetanseutvikling. Her kan utdanningsavdelingene i de ulike fylkene også være pådrivere. En viktig målsetning for skoleledere må være å jobbe med skolen som organisasjon slik at lærerne ser at for eksempel vurdering, tilpassa opplæring, klasseledelse og deling ikke kommer i tillegg til, men er en naturlig del av opplæringen.

NDLA  vil gjerne bidra til å fremme delingskultur ved å arrangere delingssamlinger for lærere i så mange fylker og på så mange skoler som mulig. – Det er bare å ta kontakt, smiler Cecilie.
Det kommer vel med å ha en fortid som– energisk og eksplosiv håndballspiller i denne jobben som delingsagent!