NDLA snurrer film

Samarbeid med Norgesfilm

– Det er uendelig mange grunner til å bruke film i undervisningen!
Tina Andersson Jensen sitter i Norgesfilm sine vennlige lokaler på Odderøya i Kristiansand og begynner på en lang liste med argumenter. Hun er NDLAs filmansvarlige og har arbeidet med å bygge opp filmtjenesten på ndla.no siden oppstarten av pilotprosjektet i januar 2013.

Se velkomstsiden til NDLA film her.

Med den nye filmtjenesten er film blitt lett tilgjengelig til skolebruk. Tidligere benyttet flere av NDLAs fagredaksjoner klipp fra YouTube som filmkilde i sine undervisningsopplegg, forteller Ragna Tørdal, som er leder for NDLA-teamet Faglig utvikling .  – Men mange filmer som publiseres på YouTube, er ikke rettighetsklarert, sier hun. –  Vi følte derfor at filminnholdet lå i gråsonen av det som bør brukes i skolen. Ofte ble filmklipp vi hadde lenket til, fjernet uten forvarsel.

Gjøre kulturarven tilgjengelig

NDLA ønsker gjennom den nye filmtjenesten  å tilgjengeliggjøre kulturarven på NDLAs sider.  Prosjektet hadde som mål å utvikle en enkel og fritt tilgjengelig tjeneste. – Dette var et skikkelig krevende nybrottsarbeid, forteller Tina Andersson Jensen. – Det var en stor utfordring å finne den rette løsningen. Vi jobba veldig mye med det.
NDLA har rammeavtale med Norgesfilm, der Tina har vært ansatt siden 2004. De sitter med en kjempestor filmkatalog, og NDLA abonnerer på et utvalg  av disse filmene. De mest sette filmene våren 2015 er kortfilmen Skylappjenta og  spillefilmene 12 Years a Slave og Kule kidz gråter ikke .

"Kule kidz gråter ikke" er en av de mest brukte filmene på NDLAs filmtjeneste. Her ser vi en av hovedrolleinnehaverne i filmen.

«Kule kidz gråter ikke» er en av de mest brukte filmene på NDLAs filmtjeneste.

Filmkunnskap medisin mot sosial ulikhet

Sammen med Ragna Tørdal, som også har vært redaktør for MIK-faget, var Tina nylig med på å presentere NDLAs filmsatsing på et seminar som handlet om filmkompetanse i en digital hverdag. Seminaret ble arrangert på Lillehammer av Norsk filminstitutt og Oppland fylkeskommune i forbindelse med Amandusfestivalen 2015. Paul Gerhardt, leder for utdanningsavdelingen i British Film Institute, åpnet seminaret med å slå et slag for filmkunnskap som motgift til kulturelle klasseskiller.

Tina er også opptatt av hvordan film kan bidra til bedre læring i mange fag. – Film berører følelsene våre. Film visualiserer hendelser. Derfor kan film gi en dypere læring enn en fagtekst kan. Ungdom flest ser jo veldig mye film i dag. Men dersom de ikke har lært å lese kunst- og kulturuttrykk og bare får tilgang på mainstream underholdning,  er det ikke sikkert de klarer å verdsette film som kunstform. Derfor må elevene ha filmkunnskap, og de må lære å lese det særegne filmspråket.

Tina forteller om alle film-talentene det er blant ungdommen. – Får de holde på med film i forbindelse med læring av fag, kan talenter oppdages og utvikles. Norsk kortfilm er jo allerede i verdensklassen, og her kan vi bidra til nyrekruttering. – Kortfilmer egner seg forresten veldig godt i undervisningen, legger hun til.

Film i skolen – ikke bare kosetime

Da jeg begynte å jobbe med digital distribusjon av film til norske skoler for over ti år siden, brukte mange fremdeles den gode gamle filmtralla, sier Tina. – Det har skjedd utrolig mye de siste årene. Skolene har byttet ut gammelt utstyr, nett-tilgangen er bedre, og teknologien som er tilgjengelig, er enkel i bruk. Likevel gjenstår det mye arbeid for å få skolene til å bruke film mer aktivt i opplæringen. NDLA film tilbyr derfor også korte utdrag fra filmene, noe som kan gjøre det enklere å jobbe med film i undervisningssammenheng.– Hvorfor ikke la elevene se hele filmen hjemme, så kan det jobbes videre med filmen på skolen? Vi holder også på å produsere oppgaver med et interaktivt videoverktøy, H5P. For å si det litt forenklet, dette verktøyet gjør det mulig å legge et ekstra lag med oppgaver og informasjon på toppen av en filmstrøm.

Her er et eksempel på bruk av H5P, der elevene kan teste hva de kan i norsk filmhistorie

– Mulighetene for hva vi kan gjøre med film i skolesammenheng er mange, og vi har mange  ideer for hvordan vi kan utvikle NDLA film videre. I dette arbeidet er det viktig å ivareta rettighetshavernes krav til beskyttelse av innholdet samtidig som vi ønsker å lage spennende løsninger for elevene.

Strålende respons

Bilde av tre Twtitter-meldinger som roes filmtjenesten.

Noen utvalgte tilbakemeldinger på filmtjenesten på Twitter.

Den unge filmtjenesten på ndla.no har allerede fått strålende mottakelse. – Dette er noe mange nevner når vi besøker skolene, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig i NDLA, Hanne-Lisbet Løite. Også på Twitter kommer det mye skryt. – Dette er selvsagt veldig oppmuntrende for arbeidet vårt videre, sier Tina.

Film i tyskfaget

I de nye fagene som er under produksjon, vil film inngå i fagmenyen.  Tyskredaksjonen er i full gang med å lage ressurser knytta til film. Nylig hadde de en workshop sammen med spesielt inviterte tysklærere der de jobba med opplegg knytta til følgende filmene:
– den tyske fjernsynsserien Unsere Mütter, unsere Väter (Krigens unge hjerter)
– spillefilmen Das Lied in mir (Sangen i mitt hjerte)
– spillefilmen Vincent will Meer (Vincent vil ha(v))
– spillefilmen Kebab Connection

Tyskelærere jobber med film. Fra venstre Doris Kapstad Etnan, Carin Samnøy og Anna Maria Holvik.

Tyskelærere jobber med læringsressurser til film. Fra venstre Doris Kapstad Etnan, Carin Samnøy og Anna Maria Holvik.

– Film er et nyttig og viktig læremiddel i språkundervisningen. Gjennom film får elevene et innblikk i målspråklandets kultur. De får større forståelse for og kunnskap om dagligliv, levemåter, samfunnsforhold og historie, sier fagredaktør Marion Federl. – I tillegg fremmer film elevenes språklæring. Når man ser film, har man et ønske om å forstå det som sies for å forstå handlingen. Dette behovet for å forstå gjør at man anstrenger seg og lytter mer intenst. Her går det auditive og visuelle hånd i hånd. Elevene får et realt språkbad, og det visuelle hjelper dem å forstå det som sies.

Anne Maria Holvik er redaksjonsmedlem og lærer på Greveskogen videregående skole. Det å jobbe med film i fremmedspråkundervisningen skal både være gøy og lærerikt. Ressursene vi lager har til hensikt å øke elevenes kunnskap og språkferdigheter, slik at de blir i stand til å beskrive, diskutere og reflektere over det de har sett og hørt. ​

Elevene deler lærernes oppfatning. – Jeg lærer nye ord hver gang jeg ser film. Det er lettere å huske ord og uttrykk når jeg kan assosiere dem med bilde og handling, sier Sondre Søland, elev ved Greveskogen videregående skole om film i språkundervisningen.

Tina Andersson Jensen forteller at tyskredaksjonen nå  jobber med å produsere store læringspakker med utgangspunkt i film. Disse vil inneholde fagtekster, oppgaver, tidslinjer, klipp fra filmene, kart fra tyskspråklige områder og mye mer.

Her er tyskredaksjonen og andre tysklærere på workshop om film i tyskfaget. Fra venstre Ute Wengorz. Ytre Namdal videregående skole, Julia Kleven, Bø videregående skole, Monika Rønningen-Tempelmayr. Bø videregående skole, og Morten Hannsen, Steinerskolen i Arendal.

Her er tyskredaksjonen og andre tysklærere på workshop om film i tyskfaget. Fra venstre Ute Wengorz. Ytre Namdal videregående skole, Julia Kleven, Bø videregående skole, Monika Rønningen-Tempelmayr. Bø videregående skole, og Morten Hanssen, Steinerskolen i Arendal.

Marion Federl er redaktør for tyskfaget og arrangerte nylig en workshop for tyskredaksjonen og andre tysklærere om film i det nye tyskfaget.

Marion Federl er redaktør for tyskfaget og arrangerte nylig en workshop for tyskredaksjonen-

Mange aktører i produksjon og formidling av film

Det er mange navn som blir nevnt, når Tina snakker om film og undervisning. For uinnvidde er det ikke så lett å orientere seg i denne jungelen .– Norsk filminstitutt (NFI)  har for eksempel ansvar for å realisere regjeringens filmpolitikk. NFI har også et ansvar for at den norske filmarven blir tilgjengeliggjort for publikum. Sammen med Norgesfilm AS distribuerer NFI filmer fra den norske filmarven til privatpersoner, skoler, bibliotek og andre offentlige institusjoner gjennom filmtjenestene Filmarkivet.no og Filmrommet.no. Norgesfilm AS har et nært samarbeid med NFI som startet tidlig på 2000-tallet.  Film & Kino   er en bransjeorganisasjon som har vært finansiert av en avgift  på omsetning av film i næring. Film & Kinos overordnede oppgave er å sikre folk i Norge tilgang på film, enten på DVD, kino eller på festival. Film & Kino jobber mye med tiltak rettet mot barn og unge. Blant annet utvikles de såkalte filmstudiearkene her.

NDLA film samarbeider i dag både med  NFI og Film & Kino om artikler og fagstoff knytta til norsk filmhistorie, aktuell dokumentarfilm og bruk av film i undervisningen.
Se eksempel på samarbeidet mellom NDLA og Film & Kino her.
Se eksempel på samarbeid mellom NDLA og NFI her.

–Ja, det kan virkelig være komplisert for læreren å finne fram til relevante filmer og ressurser. Her kan NDLA gjøre det mye lettere når filmer og læringsressurser blir knytta til kompetansemål på ndla.no sier Tina.

Tina Andersson Jensen foran Film- og TV-huset på Odderøya utenfor Kristiansand

Tina Andersson Jensen foran Film- og TV-huset på Odderøya utenfor Kristiansand, der Norgesfilm holder til.

Gi elevene briller

– For den generasjonen som vokser opp i dag er film et like viktig kulturelt medium som boka, sier Ragna Tørdal. – Den litterære kulturarven har til alle tider vært en selvfølgelig del av opplæringen i norsk skole. Etter 100 år er det på tide at også filmen blir tatt på alvor som en del av norsk og internasjonal kulturarv.

Hun mener det er skolens oppgave å utstyre elevene med «briller» som gjør dem i stand til å lese filmspråket, slik at filmen får en verdi ut over ren underholdning. NDLA vil derfor tilby undervisningsopplegg der elever og lærere får tilgang til både eldre og nyere filmer og filmsjangre, og lærer seg å kjenne igjen og fortolke ulike filmatiske uttrykk.

Ragna Tørdal er teamleder for Faglig utvikling i NDLA.

Ragna Tørdal er teamleder for Faglig utvikling i NDLA og har vært redaktør for MIK-faget.

Her kan du følge NDLA film på Facebook

Les og last ned NDLA films flyer her

[callout type=»info» title=»Faktaboks NDLA film»]

  • Nettbasert filmtjeneste for elever og lærere i videregående opplæring
  • 200 filmer fra norsk og internasjonal filmarv
  • Spillefilmer, kortfilmer, dokumentarfilmer, TV-serier og klipp fra filmer
  • Fri avspilling på alle plattformer
  • Koblet mot læreplaner i flere fag
    [/callout][callout type=»info» title=»Faktaboks Norgesfilm»]
  • Opererer i skjæringspunktet mellom teknologi og pedagogisk tilrettelegging av film
  • Utvikler plattformer for VideoOnDemand streamingtjenester og digitale læremidler
  • Etablerte verdens første nasjonale digitale filmarkiv i 2004
  • Drifter hele den norske og danske filmarven gjennom tett samarbeid med Norsk filminstitutt, Dansk BiblioteksCenter (DBC) og Det Danske Filminstitut
  • Høy teknisk og filmpedagogisk kompetanse
  • 8 medarbeidere som holder til i Film & TV-huset på Odderøya
  • Lang tradisjon for offentlig – privat samarbeid

[/callout]

Livskraftig fylkesnettverk

 Møte mellom nøkkelpersonar

Det er forventning i lufta når kollegaene møtest på tvers av fylke. Liv Heidrun Heskestad frå NDLA leiar samlinga for fylkeskontaktane med stø hand denne gongen også, slik ho har gjort sidan nettverket vart etablert i 2008.  I dette forumet får nøkkelpersonar for pedagogisk utviklingsarbeid møte sentrale aktørar i NDLA. Dei får høyre om siste nytt, kome med innspel, stille spørsmål og utveksle erfaringar. – Dette har blitt eit viktig uformelt nettverk også. Vi er kollegaer som har nøkkelroller når det gjeld IKT og læring i eige fylke, seier Helge Rabaas, fylkeskontakt i Oppland. Han har vore med sidan starten. – Fylkeskontaktnettverket har blitt eit nasjonalt møtepunkt, det einaste vi har på det pedagogiske IKT-området. Ikkje berre får vi god kjennskap til utviklinga av NDLA-ressursane, men vi kan spørje kollegaer om beslekta emne som PC-ordning, IKT-strategiar og digitale ordbøker. – NDLA har vore kjempeflinke til å lage ei positiv ramme rundt arrangementet. Vi gler oss til å møtast.

Full konsentrasjon når fylkeskontaktane møtest. Kjetil Bratheland frå Hordaland er midt på biletet i blått, til høgre for han er Helg e Rabaas frå Oppland i grått.

Full konsentrasjon når fylkeskontaktane møtest. Kjetil Brathetland frå Hordaland er midt på biletet i blått, til høgre for han er Helge Rabaas frå Oppland i grått.

Impulskonferansen eit direkte resultat

Kristin Glæstad Vonheim er fylkeskontakt i Møre og Romsdal. Ho fortel at deira samarbeid med Sogn og Fjordane om Impulskonferansen  er eit resultat av at fylkeskontaktane møttest på NDLA-samling. – Vi har alltid mange innslag om NDLA på Impulskonferansen, gjerne tre parallelle sesjonar om ulike fag. Til neste konferanse har ho kapra Johannes Leiknes Nag frå NDLA Interaktiv til å ha kurs om det interaktive oppgåveverktøyet. Jada, ho har akkurat høyrt Johannes presentere det på samlinga på Hamar. – Vi blei også kjende med Buskerud og deira IKT-strategi på  ei samling; det var til god hjelp i arbeidet med vår eigen strategi. Pedagogisk IKT er framleis nybrottsarbeid, ein kan risikere å stå nokså åleine med dette fagfeltet i sin fylkeskommune, så vi treng å møte kollegaer i andre fylke. Heldigvis har NDLA gitt oss dette nettverket!

Nye utfordringar på IKT-området

Kjetil Brathetland, fylkeskontakt frå Hordaland, var med på å meisle ut nyskapningen NDLA i 2006. Han har jobba med digital skule i Hordaland heilt sidan 2002. Han synest også det er nyttig å kunne drøfte erfaringar på tvers av fylke. – Kjennskap til og medverknad på NDLA er ei sak. Utfordringane knytta til pedagogisk IKT endrar seg heile tida og må også adresserast.  Før var det PC-ordning, kompetanseutvikling og BYOD vi hadde behov for å diskutere. No treng vi for eksempel å dele erfaringane våre  med nettskular og nettpedagogikk.

For Kjetil går teknologi og pedagogikk hand i hand. Når teknologien utviklar seg, kan vi få til ein betre pedagogikk. Problemet er at vi gjerne heng fast i praksis knytta til gammal teknologi, åtvarar han. – Vi må ikkje miste fokuset på  den aktivt lærande elev og lærar. Difor er det viktig å setje av tid til pedagogiske diskusjonar i nettverket også. Å legge til rette for aktiv læring er heldigvis ein del av visjonen til NDLA, seier Kjetil.

– Det er eit stort potensiale i dette nettverket, skyt Sigrun Bergseth inn, fylkeskontakt i Buskerud, som ynskjer seg endå meir dialog. –  Medan fylkesutdanningssjefane jobbar på det strategiske nivået i eigen fylkeskommune,  jobbar vi mot det operasjonelle.  Vi er difor tett på kompetanseutvikling på skulane og har god kjennskap til behova for læremiddel i ulike fag. Vi kan bidra til at NDLA utviklar seg i ei retning som er mest mogleg til nytte for elevane og lærlingane våre.

Frå venstre Kristin Voeheim , Sigrun Bergseth  og Anne Kristin Huse er fylkeskontaktar i Møre og Romsdal, Buskerud og Hedmark.

Frå venstre Kristin Vonheim , Sigrun Bergseth og Anne Kristin Huse,  fylkeskontaktar i Møre og Romsdal, Buskerud og Hedmark.

Stor variasjon i tiltak

Fylkeskommunane fremjar kjennskapet til NDLA-ressursane på ulike måtar, fortel fylkeskontaktane. I Hordaland har dei eit system med e-pedagogar og e-koordinatorar på skulane. Dessutan arrangerer dei den store konferansen Dei gode døma. Der har NDLA vore fast innslag. Andre fylkeskommunar bakar inn NDLA i vidareutdanningstiltak for lærarane eller i samlingar for fagnettverka. Koordinator Liv Heidrun Heskestad hugsar tilbake til den tida då fylkesnettverket vart brukt til å rekruttere såkalla NDLA-ambassadørar, som kunne presentere NDLA på skulane. – Fylkeskontaktane har brukt samlingane til å dele erfaringane med sine tiltak. Det har ført til mange gode initiativ i dei ulike fylkeskommunane.

Givande samarbeid

– Det har vore svært givande å bygge opp dette nettverket, og mange som er her i dag, har vore med heilt sidan starten. Det er mykje kompetanse her og mange hyggelege kollegaer, seier Liv-Heidrun. – Det tok litt tid å finne forma på nettverket, vi måtte prøve oss fram. Målet var å ha ein møtearena med representantar for eigarane, som var tettare på dei pedagogiske og tekniske utfordringane enn fylkesutdanningssjefane i styret.  Fylkeskontaktane kjenner behova betre, og kan ha ein fruktbar dialog med NDLA-miljøet.

Ved oppstarten av NDLA var Liv-Heidrun regionskoordinator for Region sør-vest, og ho deltok på alle møte saman med koordinatorar for Østlandssamarbeidet og Region nord. Dei delte på referatskriving og andre oppgåver heilt til Liv-Heidrun blei  innlemma i prosjektleiinga i 2007 og fekk der administrative oppgåver og sekretæransvar for styringsgruppemøta.  Ho såg behovet for eit forum for fylkeskontaktar då dei første faga vart publisert på ndla.no i 2008. Sidan 2011 har ho arrangert to samlingar for dei i året, ei dagssamling om hausten og ei todagars-samling om våren.

Programmet har vore tettpakka og variert, slik det er også i år på Hamar.
Sjå Program samling for fylkeskontaktene 10. – 11. mars 2015

Sidan 2013 har NDLA hatt eit arbeidsutval med tre fylkeskontakter  til å hjelpe seg med å lage programmet. – Dermed sikrar vi at programmet er slik at fylkeskontaktane verkeleg kan ha nytte av det. NDLA si rolle her er å lytte og knyte saman nøkkelpersonane.  Eg blir ekstra glad når eg ser det er liv i nettverket også utanom samlingane.

Fylkeskontakt i Akershus,  Ingunn Kjøl Wiig, i samtale med Trine Paulsen og Liv Heidrun Heskestad frå NDLA.

Fylkeskontakt i Akershus, Ingunn Kjøl Wiig, i samtale med Trine Merethe Paulsen og Liv Heidrun Heskestad frå NDLA.

Stemningsskifte

 Liv Heidrun sin entusiasme er stor og smittar lett. Ho har vore med på å bygge opp forståinga av fylkeskontaktane si viktige rolle, også hos dei sjølve. – Det er rart å tenkje på kor store endringar som skjer i teknologisk utvikling og haldningar på så få år. I byrjinga kunne det vere fylkeskontaktar som uttrykte stor skepsis til NDLA, men på eitt tidspunkt snudde det. No verkar det som om NDLA trengst for å løyse mange fellesoppgåver. Men først og fremst øver dei press på oss for å få flest mogleg fag tilgjengelege på ndla.no snarast mogleg! avsluttar Liv Heidrun.

Så for alle heim til sitt frå Mjøsa med ny NDLA-vind  i segla.

Liv Heidrun Heskestad har vore koordinator for fylkeskontaktnettverket sidan 2008.

Liv Heidrun Heskestad har vore koordinator for fylkeskontaktnettverket sidan 2008.

De passer på fagene

– Dette er en unik og underkommunisert kvalitet ved NDLA, sier teamleder for de fagansvarlige skoleåret 2014 – 2015, Rune Mathisen. – De fleste fagansvarlige bruker NDLA-læremidlene i egen undervisning og tester ut hvor godt de funker i elevenes læring. Jevnlig legger de inn forbedringer og nye ressurser. Det gjør våre læremidler dynamiske!

Under den årlige todagers-samlingen for de 20 dedikterte fagansvarlige  tok vi en prat med tre av dem. De representerer svært forskjellige fagområder og holder til i ulike deler av landet, men de har alle et sterkt engasjement for læring i sitt fag. Alexander Biebricher, opprinnelig fra Tyskland, bor på Andøya i Nordland, Jan Frode Lindsøy bor i Otta i Gudbrandsdalen, og Hans-Petter Fuglerud holder til i drammensområdet. Fagene de «passer på» er romteknologi,  IKT servicefag Vg2 og kroppsøving.

NAROM på Andøya har ansvar for romteknologi

Alexander Biebricher er fagansvarlig i romteknologi og tok over ansvaret etter avdøde Birgit Strømsholm. Det er ansatte ved NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, som har laget læringsressursene på ndla.no.  Nå står de for videreutviklingen av ressursene også.

På Andøy videregående skole i Nordland finner vi landslinja for faget romteknologi Vg3Elevene må ha Vg2 elektronikk eller tilsvarende for å søke faget. At landslinja ligger her, har selvsagt sammenheng med forskningssenteret Andøya Space Center. Opplæringssenteret NAROM er knytta til romsenteret og har mer enn 3000 besøkende i året.

Alexander, som selv har doktorgrad i fysikk, koordinerer oppdateringene med bidrag fra fire medhjelpere med variert fagbakgrunn. De er alle pedagoger som prøver ut ressursene de lager, med elevene sine på Andøy videregående skole, før Alexander sørger for publisering på ndla.no. Han får ikke fullrost innsatsen til de fire nok.  – Det er de som gjør jobben, sier Alexander.
De fire er: Tine Nathalie Joramo (for tiden i permisjon), Ørjan Hoyd Vøllestad, Stian Vik Mathisen og Thomas Gansmoe.

Les mer om romteknologi-medarbeiderne her!

– PÅ NAROM har vi et aktivt fagmiljø som lager workshops og undervisningsopplegg for hele utdanningsløpet fra barnehage til lærerutdanning og universitet. Mange av elevene på Andøy videregående skole fortsetter med faget på høyskole eller universitet.

Alexander synes også lokalmiljøet på Andøya er unikt. Det består av folk som er oppvokst her og innflyttere som er ansatt på romsenteret.
– Det blir en utrolig fin miks av folk som deltar i kultur- og organisasjonslivet i lokalsamfunnet. Dessuten har vi en strålende natur, sier Alexander, som har bodd på Andøya i snart fire år.

 

Alexander Biebricher til venstre og teamleder Rune Mathisen i en kort kaffepause under todagerssamlingen på Gardermoen.


Alexander Biebricher til venstre og teamleder Rune Mathisen i en kort kaffepause under samlingen på Gardermoen.

IKT servicefag passes på i Gudbrandsdalen

Jan Frode Lindsø er fra Otta i Nord-Gudbrandsdalen og trives godt med rollen som fagansvarlig for IKT servicefag. Han har vært redaksjonsmedlem i service og samferdsel siden 2012.

– NDLA har et veldig sterkt faglig og sosialt miljø. Den faglige stimulansen du får i dette miljøet, er en sterk drivkraft til å utvikle seg som lærer. Når du har ansvar for å skrive og utvikle, må du være i forkant. Det er en sterk motor for å følge med, sier Jan Frode.

Jan Frode har vært lærer siden 2007 og er opptatt av potensialet i digitale læremiddel. Særlig kunne han tenke seg å utforske nærmere hvordan spill kan brukes i læring.
– Jeg skulle gjerne hatt tid til være en mer aktiv gamer selv, både for å holde meg oppdatert, men også for å kunne vurdere den pedagogiske nytteverdien av spill i skolen. En del elever som sliter med motivasjon for tradisjonelt skolearbeid,  har stor tålmodighet med spill. Dette må vi kunne bruke i læring av fag!

Jan Frode har i tillegg til rollen som fagansvarlig, en liten ressurs for å være med i teamet til NDLA Interaktiv, og som fagansvarlig har han laget noen interaktiviteter i faget. Videoer sørger han også for, her er ett eksempel på en video.

– Det er en verdifull synergieffekt mellom det å være fagansvarlig og det å være lærer, synes Jan Frode.
– Jeg bruker NDLA-ressursene i undervisningen, oppdager at noe må oppdateres, lager nytt, tester  den nye ressursen i undervisningen og legger den ut hvis det er bra. Jeg lager stort sett noe hver uke og oppdaterer direkte på ndla.no!

 

De fagansvarlige Jan Frode Lindsø, IKT servicefag, til venstre, og Hans Petter Fuglerud, kroppsøving, til høyre, med teamleder Rune Mathisen i front.

De fagansvarlige Jan Frode Lindsø, IKT servicefag, til venstre, og Hans Petter Fuglerud, kroppsøving, til høyre, med teamleder Rune Mathisen i midten.

Kroppsøving blir bedre med video

Hans-Petter Fuglerud er kroppsøvingslærer på Drammen videregående skole og fagansvarlig for kroppsøvingsfaget på tredje året.
– Det er veldig gøy. Jeg utvikler ressurser som jeg kan bruke rett i egne kroppøvingstimer. Jeg er skjerpa på ting og tang som skjer, og som kan brukes i faget.
Noe av det siste han har fått til, er en kontakt med Skiforbundet og Svømmeforbundet, som kan føre med seg nye og nyttige ressurser.

Hans-Petter ble obs på NDLA-faget da han var på en samling for fagnettverket i kroppsøving i Buskerud.
– Rett etterpå så jeg utlysningen etter fagansvarlig i NDLA, og da tenkte jeg at nå har jeg sjansen til å sette meg godt inn i denne ressursen og samtidig utvikle den!
Dette var samtidig med endring i læreplanen i faget, og det første han måtte gjøre var i samarbeid med andre fagpersoner å omstrukturere faget og tilpasse ressursene til ny læreplan.

– NDLA-læremidlene blir mye mer dynamiske enn andre læremidler fordi du har en fagansvarlig som tilpasser forsida etter sesong og aktualiteter.
Han har 10% ressurs til å gjøre jobben, det er ikke så mye, men nok til at han bruker tid på å prøve ut ressurser i undervisningen som han ellers ikke ville ha gjort.

Hans-Petter er særlig stolt av videoene. Turnivideoene er laga i Drammenshallen sammen med toppidrettselever på Drammen videregående skole. De er i norgeseliten i turn, flere av dem er på landslaget.
– Jeg regisserte videoene og kom med innspill til etterarbeid, kommentarer og tekst.

Se video der elever og lærer ved Drammen videregående skole demonstrerer grunnleggende turnøvelser.

I tillegg har han sørget for mange basisvideoer og dansevideo om hip-hop. Målet er å lage en såkalt øvelsesbank. Elevene til Hans Petter bruker selvsagt NDLA i opplæringen.
– Det er særlig Treningsplanleggeren som er nyttig. Mange elever plukker ut videoer og ressurser når de lager sitt eget treningsprogram.

– Hans Petter har vært flink til å fange opp nye behov i kroppsøvingsfaget og har mange idéer til nye ressurser, sier Einar Berg i På Nett-teamet i NDLA, som følger opp arbeidet til de fagansvarlige .
– De siste par årene har vi blant annet fylt på med videoer om turn og hip hop-dans, fagstoff om svømming og skiteknikk, og ikke minst: over seksti nye videoøvelser til treningsplanleggeren, forteller Einar.

Som fagansvarlig har Hans-Petter blitt invitert til å holde foredrag på skoler, på samlinger og i fagnettverk for kroppsøving.
– Det er kjekt å kunne vise fram så gode ressurser! Men ikke minst har samarbeidet med På Nett-teamet og for min del, særlig Einar Berg, vært veldig bra. Samlingene med andre fagansvarlige er også veldig inspirerende, avslutter Hans Petter.

 

Enketlbilde av 20 fagansvarlige skolepret 2014 - 2015

Oversikt over alle de 20 fagansvarlige skoleåret 2014 – 2015

 Ny ordning fra skoleåret 2015 – 2016

Ordningen med så mange fagansvarlige vil bli endret neste skoleår. Etter hvert som tallet på ferdigstilte fag øker, får NDLA stadig nye utfordringer med vedlikehold av fagene. I det kommende skoleåret er det flere fag som står foran større oppgraderinger, enten fordi ressursene har blitt foreldet, eller at det er blitt varslet endringer i læreplanene.

– Derfor ser vi nå at vi har anledning til en større gjennomgang av hele ordningen med fagansvarlige, sier pedagogisk leder i NDLA, Leonhard Vårdal. – Verdien av nær kontakt med lærere som er brukere av faget er viktig for NDLA. Denne kontakten med brukerne vil være viktig også i en framtidig ordning med fagansvarlige.

– Målsettingen for NDLA er at vi i løpet av kort tid skal ha definert en liste over de fagene som skal gjennom en spesiell oppgradering, og at vi deretter før skolestart har klart forslag til ny organisering av fagansvarlige. For NDLA står kontinuerlig vedlikehold av fagene sentralt, og arbeidet med ny fagansvarligordning har derfor høy prioritet. Målsettingen er at de som tar vare på fagene våre skal få økte ressurser i dette viktige arbeidet.

 

 

Fra Vennesla til NDLA

Pionérer i teknologi og læring

Vi tar en tur til skolen, en middels stor skole med 550 elever noen mil nord for Kristiansand. Her har man siden slutten av 1990-tallet vært opptatt av teknologi og læring. Nøkkelen til kompetanseutvikling i kollegiet har vært satsing på prosjekter. Gjennom prosjektet E-læring med breiband utviklet ildsjeler ved skolen blant annet DialektXperten og Parallell digital fjernundervisning i fremmedspråk. DialektXperten ble kåret til landets beste e-læringsressurs i 2006, mens prosjektet i fjernundervisning vant en europeisk språkpris. Da NDLA så dagens lys i 2007, hadde Vennesla et sterkt faglig-pedagogisk miljø som kunne bidra i utviklingen av digitale læringsressurser.

 NDLA-engasjement gir kompetanse

– På Vennesla prøver vi å utnytte teknologiens muligheter i læringsarbeidet. Å låne ut lærere til utviklingen av NDLA har tilført skolen økt kompetanse og engasjerte medarbeidere, sier konstituert rektor Finn Arne Reierson.
Skolen har bidratt med medarbeidere i flere NDLA-fag, blant annet mediefag, naturfag, norsk og digital kompetanse.

Lene Kyllesdal er fylkeskontakt i Vest-Agder og står ved lerret med NDLA-side.

Lene Kyllesdal er fylkeskontakt i Vest-Agder og viser fram en NDLA-ressurs i naturfag,

Mange NDLA-skoler i Vest-Agder

– Skolen har virkelig strukket seg langt over mange år med å legge til rette for læreres NDLA-engasjement, sier NDLA-kontakt i Vest-Agder fylkeskommune, Lene Kyllesdal.
– Det har selvsagt ført til et administrativt merarbeid, som for eksempel ekstra behov for vikarer. Men det er tydelig at gevinsten for skolen i form av nasjonale faglige nettverk, godt omdømme og styrket kompetanse veier opp for ulempene.
Vest-Agder har mange NDLA-skoler. I tillegg til Vennesla har Kristiansand, Lister, Mandal og Vågsbygd videregående skole lånt ut medarbeidere med stor eller liten ressurs til NDLA.
– På fylkesadministrasjonens utviklingsmøter med skolene blir NDLA-engasjement ofte nevnt som noe skolene er stolte av og har sterkt eierskap til. Særlig redaksjonsansvaret løfter et helt fagmiljø på skolen. Lene nevner spesielt Mandal videregående skole og ansvaret for matematikkfagene. I år er de engasjert i oversettelsen av opplæringssekvenser på Khan Academy til norsk.

Sterkt mediemiljø

I utformingen av NDLA-faget medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 har Vennesla-miljøet stått svært sentralt. Redaksjonen ble ledet av daværende avdelingsleder Ragna Marie Tørdal og medielærer Jone Nyborg. Med seg på laget hadde de en hel avdeling med bred mediekompetanse. Ragna Marie Tørdal er i dag leder for teamet for Faglig utvikling i NDLA.
– Arbeidet med NDLA har gitt meg ny kunnskap om hvordan fagstoff kan presenteres, sier Tom Knudsen. Han er fotograf og medielærer på Vennesla videregående skole.
Knudsen har jobbet med faglig innhold i blant annet verkstedet Fotografen  i medie- og informasjonskunnskap samt i faget digital kompetanse.                               

Portrettbilde av Tom Knudsen

Tom Knudsen er fotograf og har bidratt med bilder og lærestoff i mange læringsressurser.

Givende og utfordrende

– Jeg lærer utrolig mye av å bidra i utviklingen av digitale læringsressurser. En ting er selvsagt det tekniske, men det mest spennende er å finne gode måter å formidle kunnskap på. Blant annet synes jeg at kombinasjonen av fortelling og animasjon er en effektiv kommunikasjonsform, sier Jone Nyborg.
På Youtube-kanalen til NDLA ligger flere av de animerte snuttene han står bak.
– For meg har erfaringene stort sett vært positive. Men til tider synes jeg det har vært vanskelig å kombinere utviklingsarbeidet med undervisning. Særlig når NDLA-engasjementet krever litt reising, sier Nyborg.

Rektor samtykker i at det kan være en utfordring for skolen når så mange må dele seg mellom skolen og NDLA.
– Vi kan miste noe av stabiliteten over tid når så mange er involvert, forteller konstituert rektor Finn Arne Reierson.

Jone Nyborg underviser om lys og skygge.

Jone Nyborg er i dag fulltidsengasjert i NDLA som aktualitetsansvarlig, men her underviser han om lys og skygge!

God kjennskap til NDLA

Også fylkesutdanningssjef Arly Hauge berømmer skolen for å legge til rette for lærere i hel- eller delstilling i NDLA.
– Deltakelsen har gitt en solid faglig kompetanseheving for de involverte lærerne, men også til skolemiljøene de er en del av
– Muligheten til NDLA-engasjement betyr også flere stillinger og mat på bordet til mange familier i Vest-Agder, noe som er viktig for at flere skal kunne bo i distrikts-Norge, sier fylkeskontakten Lene Kyllesdal.
Hun ser også effekter på den gode brukerstatistikken for Vest-Agder.
– Gjennom deltakelse i utviklingen av NDLA blir ressursene godt kjent, og dette er nok en viktig årsak til at mange elever og lærere i Vest-Agder vet å benytte seg av læremidlene på ndla.no. Men først og fremst betyr NDLA-engasjementet et gedigent kompetanseløft  for involverte skoler.

[callout type=»info» title=»NDLA på Vennesla «]
Vennesla videregående skole er en kombinert skole med yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram.
Skolen ligger nær Vennesla sentrum rundt 20 kilometer nord for Kristiansand.
Den har ca550 elever og 100 ansatte.
Medarbeidere på Vennesla som bidrar (våren 2015) eller har bidratt i NDLA:

Bjørg Aurebekk – Redaksjonsmedlem i naturfag
Oddvar Engan – Avdød. Redaksjonsmedlem i norsk
Anja Kristine Hansen – redaksjonsmedlem i digital kompetanse
Øyvind Høie – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og norsk.
Gustav Hårtveit – nåværende økonomimedarbeider i NDLA.
Tom Knudsen – nåværende oppdragsfotograf for NDLA. Redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap, norsk og digital kompetanse
Thomas Nupen – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og digital kompetanse.
Jone Nikolai Nyborg – nåværende aktualitetsansvarlig i NDLA. Redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og digital kompetanse
Stein-Vegard Olaussen – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap
Egil Steinsland – redaksjonsmedlem i digital kompetanse
Dagny Regine Rosenberg – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap
Ragna Marie Tørdal – nåværende leder for Faglig utvikling i NDLA. Tidligere redaktør for faget medie- og informasjonskunnskap og redaksjonsmedlem i norsk.
Kristin Vold – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og digital kompetanse

[/callout]

 

 

Læringsteknologi er et fylkeskommunalt innovasjonsfelt

Tidlig ute

– Allerede før millenniumskiftet drev vi med nettbasert opplæring, sier Snorre Tørriseng, fagansvarlig i Norsk eLæring. Han viser oss rundt i de moderne lokalene på skolen, som er base for et kreativt og innovativt miljø, der trøndersk lekenhet og humor er en selvfølgelig ingrediens. Sammen med seks ansatte driver han den lille og driftige avdelingen, som eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Her er det i løpet av en 20-årsperiode utvikla digitale verktøy, læringsressurser og læringsmetodikk  i nært samarbeid med bedrifter, voksenopplæring og høyskoler i fylket.
– Vi har alltid vært tidlig ute, av og til for tidlig, for eksempel da vi begynte med videoforelesninger mens linjene var for dårlige, humrer Snorre.
– Men utviklingen har som regel vist oss at det vi pønska på, var løsninger for framtida.  – Som skole har vi alltid vært utadvendt og søkt samarbeid med bedrifter og andre institusjoner, sier Annemor Korsnes, tidligere fagansvarlig for Norsk eLæring. – Derfor er vi vant til å leite etter løsninger som lokalbefolkningen og bedriftene har nytte av.

Drømmer om åpne data

Norsk eLæring brenner for at alt som ligger på NDLA blir tilgjengelig som åpne data. – Da vil det bli mye enklere for brukeren, sier Snorre, og vi vil oppleve en oppblomstring av innovasjon fra tredjepartsaktører på bakgrunn av NDLAs frie, åpne læringsressurser; dette som et tillegg til egenvisningen via ndla.no.– Hvis NDLA tilbys i datastrengformat (json) via data.norge.no, kan læringsressursene for eksempel integreres med våre verktøy helt sømløst, sier Torbjørn Hundseth. Og Snorre legger til:  – Er det noe vi er genuint opptatt av hos oss, er det å heve kvaliteten på opplæring, og da må vi utnytte datateknologien til det fulle!

Utviklingsavdelingen til Norsk eLæring er i teknologihovedstaden Trondheim. Å jobbe på nett blir en livsstil og en effektiv arbeidsform. Snorre Tørriseng til venstre og Torbjørn Hundseth til høyre.

Utviklingsavdelingen til Norsk eLæring er i teknologihovedstaden Trondheim. Å jobbe på nett blir en livsstil og en effektiv arbeidsform. Snorre Tørriseng i Rørvik til venstre og Torbjørn Hundseth i Trondheim til høyre.

Kjernetropper i NDLA

Da departementet i 2006 lyste ut 50 mill til utvikling av digitale læremiddel, stod Norsk eLæring bak ett av de tre prosjektene som ble tildelt midler. Prosjektet skulle utvikle læringsressurser i helse- og sosialfag. Annemor Korsnes og Trine Merethe Paulsen  var sentrale bidragsytere.  – Da hadde vi allerede holdt på lenge med å lage digitale læremidler. Det var fantastisk å få flere millioner slik at vi kunne bygge opp et utviklingsmiljø, sier Annemor.
De to andre prosjektene som fikk midler fra departementet, var Oslos matematikkprosjekt og den fylkeskommunale fellessatsningen NDLA. Veldig raskt ble det bestemt at Nord-Trøndelags prosjekt skulle bli en del av NDLA-satsingen. Siden har miljøet i Norsk eLæring  bidratt med mange ressurspersoner i NDLA. Annemor har en sentral rolle i organisasjonen som leder for prosessene knytta til adminstrasjon og støtte. Trine har vært redaktør og redaksjonsmedlem for ulike helse- og oppvekstfag, og  er nå redaktør for naturbruk. Snorre  har bakgrunn fra reklamebransjen med kompetanse i design. I tillegg til læremiddelutvikling har Norsk eLæring det tekniske ansvaret for NDLAs intranett og det nye nettstedet til om.ndla.

Foto. Annemor Korsnes sitter ved datamaskin.

Annemor Korsnes er tidligere fagansvarlig for Norsk eLæring og har vært med i NDLA siden oppstarten. Annemor leder prosessen for administrasjon og støtte i NDLA.

Yrkesfag i sentrum

– Vi har vært med helt fra starten og føler et sterkt eierskap til NDLA, sier Trine. – Vi har særlig et bankende hjerte for yrkesfagene, og vi vil ikke at de skal bli stemoderlig behandla.
Ettersom de laga det første yrkesfaget på NDLA,  har de hatt vesentlig innflytelse på oppbygningen av de andre yrkesfagene. Brukerperspektivet står sentralt hos Norsk eLæring. De begynner med det praktiske, og så kommer teorien etterpå. Alle forteller om  intens jobbing de første åra  i NDLA-prosjeket for å finne gode løsninger for den praktiske inngangen til fagene. Det samme synet på sammenhengen mellom praksis og teori ligger bak utviklingen av dokumentasjonsverktøyet Dokker, som mange skoler og bedrifter i Nord-Trøndelag benytter seg av. Programmet har erstatta den gamle opplæringsboka på papir.
– Fordelen med digital dokumentasjon av læringsprosessen er åpenbar, sier Snorre. Eleven/lærlingen kan skape sammenheng i hele opplæringen i faget fram mot fagbrev, det ser fint ut og er lett å finne fram i. At eleven har øvd på dokumentasjon før han eller hun går ut i lære, er gull verdt for bedriftene som tar imot lærlingen. Som en ekstra bonus henter Dokker inn relevante NDLA-ressurser via kompetansemål. Denne samhandlingen gjør at vi måler økt bruk av NDLA blant våre Dokker-brukere.
Norsk eLæring har en chat-tjeneste knytta til Dokker, slik at brukerne kan få rask hjelp dersom de står fast,. – Læremidlet må være lett å forstå. Dersom du ikke forstår hva du skal gjøre, er teknologi en skikkelig festbrems, sier Snorre.

Trine Merethe Paulsen i arbeid ved PC-en.

Trine Merethe Paulsen har vært med i NDLA siden starten og er særlig opptatt av yrkesfagene.

Suksesshistorie

Vi må 20 år tilbake i tid for å finne ut hvordan Ytre Namdal videregående skole ble innovatører i læringsteknologi.  Noen entusiaster på skolen fikk henvendelse fra den lokale Telenor-bedriften. De hadde lagt ned Rørvik radio, en fiskeriradio, men skulle få en mobilavdeling med mange arbeidsplasser i stedet. Nå trengte de kompetanseheving for egne ansatte. Kunne skolen hjelpe med å lage kurs?
– Vi måtte jobbe med fleksibilitet fra starten av for at de ansatte skulle kunne gjøre seg nytte av kurset.  Mange fikk god opplæring, dette ble en suksesshistorie om distribuert digital læring, som også Høgskolen i Sør-Trøndelag og  NTNU  var interessert i. Dermed var et samarbeid med høyskolemiljøet etablert, som fortsatte i nye prosjekter. Seinere har de laga fagskoletilbud, de seks faga i studiekompetanse for voksne og enkelte fag for videregående. De har også laga et kurs for VOX som skal gjøre voksne komfortable med data, EDB på 1 2 3. Det er visst fortsatt i bruk.

Naturen med hav, øyer, fjell og åpen himmel bidrar til trivsel og oppfinnsomhet.

Naturen med hav, øyer, fjell og åpen himmel bidrar til trivsel, inspirasjon og oppfinnsomhet. Her ser vi nordover Nærøysundet mot Leka.

NDLA det gjeveste prosjektet

Vikna kommune er en kystkommune med 6000 øyer og holmer. Det tar tid å komme seg til de større byene, men flyplass knytter øyene  til resten av landet. Digital læring og samarbeid er nesten en livsbetingelse i  dette samfunnet, som har stor maritim virksomhet. Regionen kan beholde ressurspersoner og arbeidsplasser som Telenor kundeservice og fiskeribedrifter,  når noen av arbeidsprosessene er digitale. Lista over prosjekter avdelingen ved Ytre Namdal videregående skole har vært med på, er lang som et uår.
– Prosjekter gjør det mulig å løse nye utfordringer. Og det gir massevis av energi! sier Trine.
– Men det største og mest innovative prosjektet vi har vært med på, er selve NDLA-prosjektet, sier Annemor.  – Åpne og fritt tilgjengelige læremidler laga av fagpersoner fra hele landet. Det er litt av en ambisjon. Vi er veldig stolte over å ha vært med på den bragden.

Kaffe smaker ekstra godt av NDLA-koppen.

Kaffe smaker ekstra godt av NDLA-koppen.

[callout type=»info» title=»Norsk eLæring»]

  • er en offentlig innovatør innen utdanning og kompetanseheving
  • utvikler digitale verktøy, læringsressurser og metodikk for livslang læring
  • samarbeider med forsknings- og utviklingsmiljøer som Sintef IKT, Sintef teknologi og samfunn, Sintef Byggforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo
  • eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune

[/callout]