Hvorfor utvikler NDLA åpne læringsressurser?

Nasjonal digital læringsarena lager åpne læringsressurser for videregående opplæring i Norge. Åpne læringsressurser er et stort og viktig satsingsområde for FN. Gjennom organisasjonen for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), har alle 193 medlemsland enstemmig forpliktet seg til å satse på åpne læringsressurser (OER). FN peker på åpne læringsressurser som én av nøklene for å nå sitt bærekraftsmål nummer 4 om god utdanning i kampen om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Alle kan bruke NDLA

Åpne læringsressurser kjennetegnes ved at de er tilgjengelige med en åpen lisens som gir lærere, elever og alle andre bruksrett. Åpne lisenser gir muligheten til å dele, bruke, skape, endre og re-distribuere læringsressurser, og gir oss i verdenssamfunnet mulighet til livslang læring. 

NDLA størst

I Norge er Nasjonal digital læringsarena den klart største tilbyderen av åpne læringsressurser. På ndla.no finner du læremidler i over 130 eksamensfag i videregående opplæring. Den fylkeskommunale læringsarenaen tilbyr over 22 000 ressurser på bokmål og nynorsk i form av:

  • fagartikler
  • oppgaver
  • podkaster
  • videoer
  • interaktive ressurser
  • NDLA filmtjeneste

Teknologi og læring

Gjennom NDLA leverer Norge et bidrag i FNs målsetting om god utdanning. Det er ikke bare NDLAs læringsressurser som er åpne og tilgjengeliggjort, men også teknologien og plattformen NDLA publiseres på. Deler av teknologien vår er implementert av Global digital library, et åpent bibliotek med lesebøker oversatt til over 70 språk som har som mål å hjelpe de 617 millioner barn og unge i verden som fortsatt ikke kan lese. 

Lagspiller

Norge har forpliktet seg til å satse på åpne læringsressurser gjennom FN og UNESCO. NDLA ønsker å være en lagspiller og samarbeidspartner i utviklingen av åpne ressurser og teknologi i Norge og verden. Vi deler vår kunnskap.

Læring og opplevelser i virtuelle rom

I Norge har vi to synagoger, og snart kan alle norske elever i religion og etikk besøke én av disse virtuelt, uavhengig av geografisk plassering. Dette er kun ett eksempel på hvilke muligheter besøk i virtuelle rom gir oss. Hva med å besøke et bilverksted? Eller få omvisning i historiske bygninger? Dette blir nå mulig gjennom NDLA.

Samarbeid

Virtual Tour (360) er en ny innholdstype i det interaktive verktøyet H5P, og det har blitt utviklet i samarbeid mellom Joubel og NDLA. Utviklere, lærere og læremiddelansvarlige har jobbet tett for å utvikle dette verktøyet. Sentrale i samarbeidet er Tom Knudsen, Haldor Hove og Eivind Zakariassen fra NDLA. Ifølge Knudsen, som er ansvarlig for bilder og video, krever det en annen tilnærming å lage innhold for 360-produksjoner enn tradisjonelle produksjoner. Når man skal filme eller ta bilder 360 grader, må man sørge for at hele rommet egner seg for dette formålet. Ifølge Hove åpner 360 for en spennende mulighet for å kunne gå inn i et rom og utforske.

Eivind Zakariassen, Haldor Hove og Tom Knudsen har vært sentrale i samarbeidet.

Nye og utforskende læringssituasjoner

I Fagfornyelsen heter det at skolen skal “… la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling”.

Vi har stor tro på at denne innholdstypen vil bidra til å skape nye og utforskende læringssituasjoner i norske klasserom. Med lyd og interaktive 360-bilder vil man få en følelse av å være i rommet. Ifølge Zakariassen kan dette gi elever en opplevelse som de ikke kan få gjennom tradisjonelle læremidler. Med bruk av ny teknologi ønsker vi å skape nye arenaer for å utvikle undring og utforskertrang.

– Norge trenger tyskkunnskaper

På NDLA finner du nå læringsressurser i både Tysk1 og Tysk 2.

– Det er veldig gøy og spennende å utvikle digitale læremidler i tysk for NDLA, sier Julia Kleven. Hun underviser i tysk ved Toppidrettsgymnaset  i Telemark.

– Det har vært en stor fordel å undervise i faget samtidig som jeg har vært med på å skape nye digitale læremidler, sier Kleven.

Nærhet

– Vi har jobbet mye med å skape nærhet til faget og motivasjon. I utviklingen av tyskfaget har vi brukt mye video med tyskere, østerrikere, nordmenn og folk fra Liechtenstein, forteller Anna Maria Holvik. Hun jobber på Greveskogen videregående skole i Tønsberg, og poengterer at digitale læremidler gir større muligheter enn tradisjonelle lærebøker.

– Tradisjonelt har mye handlet om Berlin. Vi har jobbet mye bredere. En av de mest spennende opplevelsene har vært å reise til Wien og intervjue mange mennesker, sier Holvik. Kultur, flyktningkrisen og EU er noen av temaene i de nye læringsressursene.

– Vi lærer elevene autentisk språk med lyd og muntlighet, fremfor å lære språket med øynene, sier Julia Kleven.

Tar utgangspunkt i klasserommet

Holvik og Kleven har begge undervist i tyskfaget parallelt med at de har utviklet digitale læringsressurser. Innspill og tilbakemelding fra elevene har vært viktig for dem.

– Elevene er veldig ærlige i sine tilbakemeldinger. Man får straks vite hva som funker og ikke, forteller Anna Maria Holvik. Hun forteller at mange av tilbakemeldingene gjelder mindre endringer og innstillinger.

– Mye av justeringene handler om funksjonalitet, ikke så mye på faglig innhold. Det kan være videoavspillinger som ikke fungerer, eller poengberegninger på interaktive oppgaver, utdyper Holvik.

Viktig fag

– Vi må rekruttere bredt til tyskfaget, og må motivere flere elever til å starte allerede i grunnskolen, sier Holvik. Tysk 1 er åpent tilgjengelig på NDLA, og stadig flere tysklærere i grunnskolen tar det i bruk. Holvik og Kleven peker også på regjeringens Tyskland-strategi, som utdyper Norges behov for tyskkunnskaper. Tyskland er Norges viktigste partner i Europa.

Nøkkelrolle

– Jeg håper at elevene kan bli ferdig med det gamle bilde av Tyskland, og får øynene opp for mangfoldet, kulturen, kunsten og innovasjonen. Elevene må skjønne hvilken nøkkelrolle Tyskland har i Europa i dag, avslutter Julia Kleven.