Livskraftig fylkesnettverk

 Møte mellom nøkkelpersonar

Det er forventning i lufta når kollegaene møtest på tvers av fylke. Liv Heidrun Heskestad frå NDLA leiar samlinga for fylkeskontaktane med stø hand denne gongen også, slik ho har gjort sidan nettverket vart etablert i 2008.  I dette forumet får nøkkelpersonar for pedagogisk utviklingsarbeid møte sentrale aktørar i NDLA. Dei får høyre om siste nytt, kome med innspel, stille spørsmål og utveksle erfaringar. – Dette har blitt eit viktig uformelt nettverk også. Vi er kollegaer som har nøkkelroller når det gjeld IKT og læring i eige fylke, seier Helge Rabaas, fylkeskontakt i Oppland. Han har vore med sidan starten. – Fylkeskontaktnettverket har blitt eit nasjonalt møtepunkt, det einaste vi har på det pedagogiske IKT-området. Ikkje berre får vi god kjennskap til utviklinga av NDLA-ressursane, men vi kan spørje kollegaer om beslekta emne som PC-ordning, IKT-strategiar og digitale ordbøker. – NDLA har vore kjempeflinke til å lage ei positiv ramme rundt arrangementet. Vi gler oss til å møtast.

Full konsentrasjon når fylkeskontaktane møtest. Kjetil Bratheland frå Hordaland er midt på biletet i blått, til høgre for han er Helg e Rabaas frå Oppland i grått.

Full konsentrasjon når fylkeskontaktane møtest. Kjetil Brathetland frå Hordaland er midt på biletet i blått, til høgre for han er Helge Rabaas frå Oppland i grått.

Impulskonferansen eit direkte resultat

Kristin Glæstad Vonheim er fylkeskontakt i Møre og Romsdal. Ho fortel at deira samarbeid med Sogn og Fjordane om Impulskonferansen  er eit resultat av at fylkeskontaktane møttest på NDLA-samling. – Vi har alltid mange innslag om NDLA på Impulskonferansen, gjerne tre parallelle sesjonar om ulike fag. Til neste konferanse har ho kapra Johannes Leiknes Nag frå NDLA Interaktiv til å ha kurs om det interaktive oppgåveverktøyet. Jada, ho har akkurat høyrt Johannes presentere det på samlinga på Hamar. – Vi blei også kjende med Buskerud og deira IKT-strategi på  ei samling; det var til god hjelp i arbeidet med vår eigen strategi. Pedagogisk IKT er framleis nybrottsarbeid, ein kan risikere å stå nokså åleine med dette fagfeltet i sin fylkeskommune, så vi treng å møte kollegaer i andre fylke. Heldigvis har NDLA gitt oss dette nettverket!

Nye utfordringar på IKT-området

Kjetil Brathetland, fylkeskontakt frå Hordaland, var med på å meisle ut nyskapningen NDLA i 2006. Han har jobba med digital skule i Hordaland heilt sidan 2002. Han synest også det er nyttig å kunne drøfte erfaringar på tvers av fylke. – Kjennskap til og medverknad på NDLA er ei sak. Utfordringane knytta til pedagogisk IKT endrar seg heile tida og må også adresserast.  Før var det PC-ordning, kompetanseutvikling og BYOD vi hadde behov for å diskutere. No treng vi for eksempel å dele erfaringane våre  med nettskular og nettpedagogikk.

For Kjetil går teknologi og pedagogikk hand i hand. Når teknologien utviklar seg, kan vi få til ein betre pedagogikk. Problemet er at vi gjerne heng fast i praksis knytta til gammal teknologi, åtvarar han. – Vi må ikkje miste fokuset på  den aktivt lærande elev og lærar. Difor er det viktig å setje av tid til pedagogiske diskusjonar i nettverket også. Å legge til rette for aktiv læring er heldigvis ein del av visjonen til NDLA, seier Kjetil.

– Det er eit stort potensiale i dette nettverket, skyt Sigrun Bergseth inn, fylkeskontakt i Buskerud, som ynskjer seg endå meir dialog. –  Medan fylkesutdanningssjefane jobbar på det strategiske nivået i eigen fylkeskommune,  jobbar vi mot det operasjonelle.  Vi er difor tett på kompetanseutvikling på skulane og har god kjennskap til behova for læremiddel i ulike fag. Vi kan bidra til at NDLA utviklar seg i ei retning som er mest mogleg til nytte for elevane og lærlingane våre.

Frå venstre Kristin Voeheim , Sigrun Bergseth  og Anne Kristin Huse er fylkeskontaktar i Møre og Romsdal, Buskerud og Hedmark.

Frå venstre Kristin Vonheim , Sigrun Bergseth og Anne Kristin Huse,  fylkeskontaktar i Møre og Romsdal, Buskerud og Hedmark.

Stor variasjon i tiltak

Fylkeskommunane fremjar kjennskapet til NDLA-ressursane på ulike måtar, fortel fylkeskontaktane. I Hordaland har dei eit system med e-pedagogar og e-koordinatorar på skulane. Dessutan arrangerer dei den store konferansen Dei gode døma. Der har NDLA vore fast innslag. Andre fylkeskommunar bakar inn NDLA i vidareutdanningstiltak for lærarane eller i samlingar for fagnettverka. Koordinator Liv Heidrun Heskestad hugsar tilbake til den tida då fylkesnettverket vart brukt til å rekruttere såkalla NDLA-ambassadørar, som kunne presentere NDLA på skulane. – Fylkeskontaktane har brukt samlingane til å dele erfaringane med sine tiltak. Det har ført til mange gode initiativ i dei ulike fylkeskommunane.

Givande samarbeid

– Det har vore svært givande å bygge opp dette nettverket, og mange som er her i dag, har vore med heilt sidan starten. Det er mykje kompetanse her og mange hyggelege kollegaer, seier Liv-Heidrun. – Det tok litt tid å finne forma på nettverket, vi måtte prøve oss fram. Målet var å ha ein møtearena med representantar for eigarane, som var tettare på dei pedagogiske og tekniske utfordringane enn fylkesutdanningssjefane i styret.  Fylkeskontaktane kjenner behova betre, og kan ha ein fruktbar dialog med NDLA-miljøet.

Ved oppstarten av NDLA var Liv-Heidrun regionskoordinator for Region sør-vest, og ho deltok på alle møte saman med koordinatorar for Østlandssamarbeidet og Region nord. Dei delte på referatskriving og andre oppgåver heilt til Liv-Heidrun blei  innlemma i prosjektleiinga i 2007 og fekk der administrative oppgåver og sekretæransvar for styringsgruppemøta.  Ho såg behovet for eit forum for fylkeskontaktar då dei første faga vart publisert på ndla.no i 2008. Sidan 2011 har ho arrangert to samlingar for dei i året, ei dagssamling om hausten og ei todagars-samling om våren.

Programmet har vore tettpakka og variert, slik det er også i år på Hamar.
Sjå Program samling for fylkeskontaktene 10. – 11. mars 2015

Sidan 2013 har NDLA hatt eit arbeidsutval med tre fylkeskontakter  til å hjelpe seg med å lage programmet. – Dermed sikrar vi at programmet er slik at fylkeskontaktane verkeleg kan ha nytte av det. NDLA si rolle her er å lytte og knyte saman nøkkelpersonane.  Eg blir ekstra glad når eg ser det er liv i nettverket også utanom samlingane.

Fylkeskontakt i Akershus,  Ingunn Kjøl Wiig, i samtale med Trine Paulsen og Liv Heidrun Heskestad frå NDLA.

Fylkeskontakt i Akershus, Ingunn Kjøl Wiig, i samtale med Trine Merethe Paulsen og Liv Heidrun Heskestad frå NDLA.

Stemningsskifte

 Liv Heidrun sin entusiasme er stor og smittar lett. Ho har vore med på å bygge opp forståinga av fylkeskontaktane si viktige rolle, også hos dei sjølve. – Det er rart å tenkje på kor store endringar som skjer i teknologisk utvikling og haldningar på så få år. I byrjinga kunne det vere fylkeskontaktar som uttrykte stor skepsis til NDLA, men på eitt tidspunkt snudde det. No verkar det som om NDLA trengst for å løyse mange fellesoppgåver. Men først og fremst øver dei press på oss for å få flest mogleg fag tilgjengelege på ndla.no snarast mogleg! avsluttar Liv Heidrun.

Så for alle heim til sitt frå Mjøsa med ny NDLA-vind  i segla.

Liv Heidrun Heskestad har vore koordinator for fylkeskontaktnettverket sidan 2008.

Liv Heidrun Heskestad har vore koordinator for fylkeskontaktnettverket sidan 2008.

Fra Vennesla til NDLA

Pionérer i teknologi og læring

Vi tar en tur til skolen, en middels stor skole med 550 elever noen mil nord for Kristiansand. Her har man siden slutten av 1990-tallet vært opptatt av teknologi og læring. Nøkkelen til kompetanseutvikling i kollegiet har vært satsing på prosjekter. Gjennom prosjektet E-læring med breiband utviklet ildsjeler ved skolen blant annet DialektXperten og Parallell digital fjernundervisning i fremmedspråk. DialektXperten ble kåret til landets beste e-læringsressurs i 2006, mens prosjektet i fjernundervisning vant en europeisk språkpris. Da NDLA så dagens lys i 2007, hadde Vennesla et sterkt faglig-pedagogisk miljø som kunne bidra i utviklingen av digitale læringsressurser.

 NDLA-engasjement gir kompetanse

– På Vennesla prøver vi å utnytte teknologiens muligheter i læringsarbeidet. Å låne ut lærere til utviklingen av NDLA har tilført skolen økt kompetanse og engasjerte medarbeidere, sier konstituert rektor Finn Arne Reierson.
Skolen har bidratt med medarbeidere i flere NDLA-fag, blant annet mediefag, naturfag, norsk og digital kompetanse.

Lene Kyllesdal er fylkeskontakt i Vest-Agder og står ved lerret med NDLA-side.

Lene Kyllesdal er fylkeskontakt i Vest-Agder og viser fram en NDLA-ressurs i naturfag,

Mange NDLA-skoler i Vest-Agder

– Skolen har virkelig strukket seg langt over mange år med å legge til rette for læreres NDLA-engasjement, sier NDLA-kontakt i Vest-Agder fylkeskommune, Lene Kyllesdal.
– Det har selvsagt ført til et administrativt merarbeid, som for eksempel ekstra behov for vikarer. Men det er tydelig at gevinsten for skolen i form av nasjonale faglige nettverk, godt omdømme og styrket kompetanse veier opp for ulempene.
Vest-Agder har mange NDLA-skoler. I tillegg til Vennesla har Kristiansand, Lister, Mandal og Vågsbygd videregående skole lånt ut medarbeidere med stor eller liten ressurs til NDLA.
– På fylkesadministrasjonens utviklingsmøter med skolene blir NDLA-engasjement ofte nevnt som noe skolene er stolte av og har sterkt eierskap til. Særlig redaksjonsansvaret løfter et helt fagmiljø på skolen. Lene nevner spesielt Mandal videregående skole og ansvaret for matematikkfagene. I år er de engasjert i oversettelsen av opplæringssekvenser på Khan Academy til norsk.

Sterkt mediemiljø

I utformingen av NDLA-faget medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 har Vennesla-miljøet stått svært sentralt. Redaksjonen ble ledet av daværende avdelingsleder Ragna Marie Tørdal og medielærer Jone Nyborg. Med seg på laget hadde de en hel avdeling med bred mediekompetanse. Ragna Marie Tørdal er i dag leder for teamet for Faglig utvikling i NDLA.
– Arbeidet med NDLA har gitt meg ny kunnskap om hvordan fagstoff kan presenteres, sier Tom Knudsen. Han er fotograf og medielærer på Vennesla videregående skole.
Knudsen har jobbet med faglig innhold i blant annet verkstedet Fotografen  i medie- og informasjonskunnskap samt i faget digital kompetanse.                               

Portrettbilde av Tom Knudsen

Tom Knudsen er fotograf og har bidratt med bilder og lærestoff i mange læringsressurser.

Givende og utfordrende

– Jeg lærer utrolig mye av å bidra i utviklingen av digitale læringsressurser. En ting er selvsagt det tekniske, men det mest spennende er å finne gode måter å formidle kunnskap på. Blant annet synes jeg at kombinasjonen av fortelling og animasjon er en effektiv kommunikasjonsform, sier Jone Nyborg.
På Youtube-kanalen til NDLA ligger flere av de animerte snuttene han står bak.
– For meg har erfaringene stort sett vært positive. Men til tider synes jeg det har vært vanskelig å kombinere utviklingsarbeidet med undervisning. Særlig når NDLA-engasjementet krever litt reising, sier Nyborg.

Rektor samtykker i at det kan være en utfordring for skolen når så mange må dele seg mellom skolen og NDLA.
– Vi kan miste noe av stabiliteten over tid når så mange er involvert, forteller konstituert rektor Finn Arne Reierson.

Jone Nyborg underviser om lys og skygge.

Jone Nyborg er i dag fulltidsengasjert i NDLA som aktualitetsansvarlig, men her underviser han om lys og skygge!

God kjennskap til NDLA

Også fylkesutdanningssjef Arly Hauge berømmer skolen for å legge til rette for lærere i hel- eller delstilling i NDLA.
– Deltakelsen har gitt en solid faglig kompetanseheving for de involverte lærerne, men også til skolemiljøene de er en del av
– Muligheten til NDLA-engasjement betyr også flere stillinger og mat på bordet til mange familier i Vest-Agder, noe som er viktig for at flere skal kunne bo i distrikts-Norge, sier fylkeskontakten Lene Kyllesdal.
Hun ser også effekter på den gode brukerstatistikken for Vest-Agder.
– Gjennom deltakelse i utviklingen av NDLA blir ressursene godt kjent, og dette er nok en viktig årsak til at mange elever og lærere i Vest-Agder vet å benytte seg av læremidlene på ndla.no. Men først og fremst betyr NDLA-engasjementet et gedigent kompetanseløft  for involverte skoler.

[callout type=»info» title=»NDLA på Vennesla «]
Vennesla videregående skole er en kombinert skole med yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram.
Skolen ligger nær Vennesla sentrum rundt 20 kilometer nord for Kristiansand.
Den har ca550 elever og 100 ansatte.
Medarbeidere på Vennesla som bidrar (våren 2015) eller har bidratt i NDLA:

Bjørg Aurebekk – Redaksjonsmedlem i naturfag
Oddvar Engan – Avdød. Redaksjonsmedlem i norsk
Anja Kristine Hansen – redaksjonsmedlem i digital kompetanse
Øyvind Høie – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og norsk.
Gustav Hårtveit – nåværende økonomimedarbeider i NDLA.
Tom Knudsen – nåværende oppdragsfotograf for NDLA. Redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap, norsk og digital kompetanse
Thomas Nupen – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og digital kompetanse.
Jone Nikolai Nyborg – nåværende aktualitetsansvarlig i NDLA. Redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og digital kompetanse
Stein-Vegard Olaussen – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap
Egil Steinsland – redaksjonsmedlem i digital kompetanse
Dagny Regine Rosenberg – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap
Ragna Marie Tørdal – nåværende leder for Faglig utvikling i NDLA. Tidligere redaktør for faget medie- og informasjonskunnskap og redaksjonsmedlem i norsk.
Kristin Vold – redaksjonsmedlem i medie- og informasjonskunnskap og digital kompetanse

[/callout]

 

 

Læringsteknologi er et fylkeskommunalt innovasjonsfelt

Tidlig ute

– Allerede før millenniumskiftet drev vi med nettbasert opplæring, sier Snorre Tørriseng, fagansvarlig i Norsk eLæring. Han viser oss rundt i de moderne lokalene på skolen, som er base for et kreativt og innovativt miljø, der trøndersk lekenhet og humor er en selvfølgelig ingrediens. Sammen med seks ansatte driver han den lille og driftige avdelingen, som eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Her er det i løpet av en 20-årsperiode utvikla digitale verktøy, læringsressurser og læringsmetodikk  i nært samarbeid med bedrifter, voksenopplæring og høyskoler i fylket.
– Vi har alltid vært tidlig ute, av og til for tidlig, for eksempel da vi begynte med videoforelesninger mens linjene var for dårlige, humrer Snorre.
– Men utviklingen har som regel vist oss at det vi pønska på, var løsninger for framtida.  – Som skole har vi alltid vært utadvendt og søkt samarbeid med bedrifter og andre institusjoner, sier Annemor Korsnes, tidligere fagansvarlig for Norsk eLæring. – Derfor er vi vant til å leite etter løsninger som lokalbefolkningen og bedriftene har nytte av.

Drømmer om åpne data

Norsk eLæring brenner for at alt som ligger på NDLA blir tilgjengelig som åpne data. – Da vil det bli mye enklere for brukeren, sier Snorre, og vi vil oppleve en oppblomstring av innovasjon fra tredjepartsaktører på bakgrunn av NDLAs frie, åpne læringsressurser; dette som et tillegg til egenvisningen via ndla.no.– Hvis NDLA tilbys i datastrengformat (json) via data.norge.no, kan læringsressursene for eksempel integreres med våre verktøy helt sømløst, sier Torbjørn Hundseth. Og Snorre legger til:  – Er det noe vi er genuint opptatt av hos oss, er det å heve kvaliteten på opplæring, og da må vi utnytte datateknologien til det fulle!

Utviklingsavdelingen til Norsk eLæring er i teknologihovedstaden Trondheim. Å jobbe på nett blir en livsstil og en effektiv arbeidsform. Snorre Tørriseng til venstre og Torbjørn Hundseth til høyre.

Utviklingsavdelingen til Norsk eLæring er i teknologihovedstaden Trondheim. Å jobbe på nett blir en livsstil og en effektiv arbeidsform. Snorre Tørriseng i Rørvik til venstre og Torbjørn Hundseth i Trondheim til høyre.

Kjernetropper i NDLA

Da departementet i 2006 lyste ut 50 mill til utvikling av digitale læremiddel, stod Norsk eLæring bak ett av de tre prosjektene som ble tildelt midler. Prosjektet skulle utvikle læringsressurser i helse- og sosialfag. Annemor Korsnes og Trine Merethe Paulsen  var sentrale bidragsytere.  – Da hadde vi allerede holdt på lenge med å lage digitale læremidler. Det var fantastisk å få flere millioner slik at vi kunne bygge opp et utviklingsmiljø, sier Annemor.
De to andre prosjektene som fikk midler fra departementet, var Oslos matematikkprosjekt og den fylkeskommunale fellessatsningen NDLA. Veldig raskt ble det bestemt at Nord-Trøndelags prosjekt skulle bli en del av NDLA-satsingen. Siden har miljøet i Norsk eLæring  bidratt med mange ressurspersoner i NDLA. Annemor har en sentral rolle i organisasjonen som leder for prosessene knytta til adminstrasjon og støtte. Trine har vært redaktør og redaksjonsmedlem for ulike helse- og oppvekstfag, og  er nå redaktør for naturbruk. Snorre  har bakgrunn fra reklamebransjen med kompetanse i design. I tillegg til læremiddelutvikling har Norsk eLæring det tekniske ansvaret for NDLAs intranett og det nye nettstedet til om.ndla.

Foto. Annemor Korsnes sitter ved datamaskin.

Annemor Korsnes er tidligere fagansvarlig for Norsk eLæring og har vært med i NDLA siden oppstarten. Annemor leder prosessen for administrasjon og støtte i NDLA.

Yrkesfag i sentrum

– Vi har vært med helt fra starten og føler et sterkt eierskap til NDLA, sier Trine. – Vi har særlig et bankende hjerte for yrkesfagene, og vi vil ikke at de skal bli stemoderlig behandla.
Ettersom de laga det første yrkesfaget på NDLA,  har de hatt vesentlig innflytelse på oppbygningen av de andre yrkesfagene. Brukerperspektivet står sentralt hos Norsk eLæring. De begynner med det praktiske, og så kommer teorien etterpå. Alle forteller om  intens jobbing de første åra  i NDLA-prosjeket for å finne gode løsninger for den praktiske inngangen til fagene. Det samme synet på sammenhengen mellom praksis og teori ligger bak utviklingen av dokumentasjonsverktøyet Dokker, som mange skoler og bedrifter i Nord-Trøndelag benytter seg av. Programmet har erstatta den gamle opplæringsboka på papir.
– Fordelen med digital dokumentasjon av læringsprosessen er åpenbar, sier Snorre. Eleven/lærlingen kan skape sammenheng i hele opplæringen i faget fram mot fagbrev, det ser fint ut og er lett å finne fram i. At eleven har øvd på dokumentasjon før han eller hun går ut i lære, er gull verdt for bedriftene som tar imot lærlingen. Som en ekstra bonus henter Dokker inn relevante NDLA-ressurser via kompetansemål. Denne samhandlingen gjør at vi måler økt bruk av NDLA blant våre Dokker-brukere.
Norsk eLæring har en chat-tjeneste knytta til Dokker, slik at brukerne kan få rask hjelp dersom de står fast,. – Læremidlet må være lett å forstå. Dersom du ikke forstår hva du skal gjøre, er teknologi en skikkelig festbrems, sier Snorre.

Trine Merethe Paulsen i arbeid ved PC-en.

Trine Merethe Paulsen har vært med i NDLA siden starten og er særlig opptatt av yrkesfagene.

Suksesshistorie

Vi må 20 år tilbake i tid for å finne ut hvordan Ytre Namdal videregående skole ble innovatører i læringsteknologi.  Noen entusiaster på skolen fikk henvendelse fra den lokale Telenor-bedriften. De hadde lagt ned Rørvik radio, en fiskeriradio, men skulle få en mobilavdeling med mange arbeidsplasser i stedet. Nå trengte de kompetanseheving for egne ansatte. Kunne skolen hjelpe med å lage kurs?
– Vi måtte jobbe med fleksibilitet fra starten av for at de ansatte skulle kunne gjøre seg nytte av kurset.  Mange fikk god opplæring, dette ble en suksesshistorie om distribuert digital læring, som også Høgskolen i Sør-Trøndelag og  NTNU  var interessert i. Dermed var et samarbeid med høyskolemiljøet etablert, som fortsatte i nye prosjekter. Seinere har de laga fagskoletilbud, de seks faga i studiekompetanse for voksne og enkelte fag for videregående. De har også laga et kurs for VOX som skal gjøre voksne komfortable med data, EDB på 1 2 3. Det er visst fortsatt i bruk.

Naturen med hav, øyer, fjell og åpen himmel bidrar til trivsel og oppfinnsomhet.

Naturen med hav, øyer, fjell og åpen himmel bidrar til trivsel, inspirasjon og oppfinnsomhet. Her ser vi nordover Nærøysundet mot Leka.

NDLA det gjeveste prosjektet

Vikna kommune er en kystkommune med 6000 øyer og holmer. Det tar tid å komme seg til de større byene, men flyplass knytter øyene  til resten av landet. Digital læring og samarbeid er nesten en livsbetingelse i  dette samfunnet, som har stor maritim virksomhet. Regionen kan beholde ressurspersoner og arbeidsplasser som Telenor kundeservice og fiskeribedrifter,  når noen av arbeidsprosessene er digitale. Lista over prosjekter avdelingen ved Ytre Namdal videregående skole har vært med på, er lang som et uår.
– Prosjekter gjør det mulig å løse nye utfordringer. Og det gir massevis av energi! sier Trine.
– Men det største og mest innovative prosjektet vi har vært med på, er selve NDLA-prosjektet, sier Annemor.  – Åpne og fritt tilgjengelige læremidler laga av fagpersoner fra hele landet. Det er litt av en ambisjon. Vi er veldig stolte over å ha vært med på den bragden.

Kaffe smaker ekstra godt av NDLA-koppen.

Kaffe smaker ekstra godt av NDLA-koppen.

[callout type=»info» title=»Norsk eLæring»]

  • er en offentlig innovatør innen utdanning og kompetanseheving
  • utvikler digitale verktøy, læringsressurser og metodikk for livslang læring
  • samarbeider med forsknings- og utviklingsmiljøer som Sintef IKT, Sintef teknologi og samfunn, Sintef Byggforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo
  • eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune

[/callout]

Del og du skal få, søk og du skal finne

 Lærere lærer

Ivrige hjelpere fra NDLA er med og gir råd. Knut Inge Skifjeld og Johannes Leiknes Nag fra NDLA Interaktiv og Guttorm Hveem fra NDLA på nett gir opplæring i nye verktøy, og flere fagredaktører er der og hjelper til. Ved avreise har den lille gruppa med lærere laga 71 interaktive oppgaver.
– Jeg kan love at læringstrykket her er temmelig tungt. Nettverk er stimulerende og avgjørende for at lærere skal produsere og dele. Det oppmuntrer til deling og skaper et positivt forventningspress, sier Cecilie.  – Resultatet her viser hva som er mulig å få til når en samarbeider og setter av tid.

Lærere viser fram nye interaktive oppgaver.

Lærere viser fram nye interaktive oppgaver.

Deling gir mangfold

Cecilie jobber med deling på 3. året og har til nå særlig konsentrert seg om det nasjonale FYR-prosjektet. Hun har med seg Julie Bjørnstad fra Tvedestrand og Åmli videregående skole i teamet. Cecilie selv har tilknytning til Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. NDLA tilbyr altså to delingsarenear. FYR står for fellesfag, yrkesfag og relevans og er initiert av Kunnskapsdepartementet som en del av den nasjonale Ny Giv-satsingen. Her finnes ressurser i fellesfagene engelsk, matematikk, norsk og naturfag. DELING er NDLAs opprinnelige delingsarena for alle fag. På dagens hackethon i Larvik lages det ressurser for DELING.

– Det er utrolig inspirerende å se alle de gode ressursene som lærerne lager. Men oftest står de i en perm eller ligger lukket i fagrommet i læringsplattformen, i beste fall deles de med kolleger på egen skole. Dersom vi deler disse i en åpen ressursbank, kan vi få tilbakemeldinger og gjøre ressursene enda bedre. Dessuten får vi tilgang på andre sine læringsressurser og kan gi elevene varierte ressurser som passer akkurat dem.
Cecilie forteller at hun først kom i kontakt med utstrakt delingskultur da hun jobbet på Skagerak International School.  – Jeg så alle ressursene som de engelske elevene og lærerne hadde tilgang til, og jeg ble litt misunnelig. Dette må vi få til i norsk skole også, tenkte jeg.

Ivrige lærere på delingssamling i Holmenkollen.

Ivrige lærere på delingssamling.

 Tilpassa opplæring

Cecilie brenner for tilpassa opplæring og deling, to sider av samme sak. Hun er medforfatter av boken «..men hvordan gjør vi det» sammen Hilde Larsen Damsgaard og er opptatt av hvordan lærere kan utvikle seg. Dette er også tema for masteroppgaven i utviklingsledelse, som hun tar på Høyskolen i Buskerud og Vestfold.
– Produksjon og deling styrker både elever og læreres læring, sier Cecilie. – Og deling passer som hånd i hanske med NDLAs målsetting om «elever og lærere i aktivt og deltakende læringsarbeid».
– Her kommer fordelen med fritt tilgjengelig åpne læringsressurser inn. Læreren har anledning til å videreforedle ressurser som er publisert på ndla.no og på delingsarenaen, eller laste opp egne ressurser som andre kan videreutvikle. Dette kan vi ikke gjøre med lærestoff i rettighetsbeskytta lærebøker.

Cecilie Isakens Eftedal ser en sammenheng mellom delingskultur og skolen som lærende organisasjon.

Cecilie Isakens Eftedal ser en sammenheng mellom delingskultur og skolen som lærende organisasjon.

FYR-prosjekt til 2016

I FYR-prosjektet har det vært en knutepunktskole i hvert fylke. En lærer i hvert av de fire FYR-fagene har fått ressurs til å lage opplegg for deling og til å lære opp andre på skolen og i fylket. FYR-prosjektet og nettverket der skal videreføres til 2016. Når det gjelder deling.ndla.no, må deling basere seg på dugnad; det er ingen ekstra ressurs til lærer.
– Men uansett må jo lærerne planlegge undervisningen sin. Kanskje er det en gevinst å hente for alle ved at gode ressurser samles ett sted, blir merka med kompetansemål og blir søkbare. Slik får vi en felles ressursbank.

Fra deling.ndla.no til ndla.no

Ofte dukker det opp svært gode ressurser på delingsarenaen, som det er behov for i faget på ndla.no. Da kan den etter avtale med lærer godtgjøres og publiseres på ndla.no. Dette gjør begge arenaene veldig dynamiske.
– Vi har så vidt begynt å fornye deling.ndla.no og bygge nettverk som kan bidra i dugnaden. Her vil det skje spennende saker i åra som kommer, sier Cecilie entusiastisk.

Oppgaver for fellesfag med yrkesretting prestenteres på Holmenkollen.

Nye interaktive oppgaver for fellesfag med yrkesretting prestenteres.

Delingssamling på Holmenkollen

Noen uker seinere er femti lærere samla på Holmenkollen invitert av Utdanningsdirektoratet og NDLA. Arrangørene har utlyst en konkurranse for lærere som samarbeider på tvers av fellesfag og programfag. Nå får de innføring i å lage enkle interaktive tester. Så skal de jobbe i grupper og dele ferdige læringsressurser eller utarbeide nye.

Otto Alvestad, lærer i kulde- og varmepumpeteknikk ved Godalen videregående skole, og Svein Anders Kvellestad, engelsklærer og prosjektleder for Fremmedspråksenteret, laget denne engelskoppgaven for Vg2 kulde- og varmepumpeteknikk.  Oppgaven kan gjenbrukes gjennom året. I oppstarten vil den kunne fungere som en øvingsoppgave der elevene gjør seg kjent med fagbegrepene. Ettersom de lærer mer og mer om temaet i fagene, ville oppgaven kunne fungere som en “test-deg-selv”-oppgave. Med utgangspunkt i denne interaktive oppgaven laget Otto og Svein Anders dessuten en Kahoot om samme tema. En oppgave førte altså til en ny, bare med en annen form for interaktivitet.

Otto Alvestad viser og forklarer den nye engelskoppgave

Otto Alvestad viser og forklarer den nye engelskoppgaven.

Alt i alt ble det delt over femti ressurser på samlingen, og flere skal bare bearbeides litt før de publiseres.
Noen eksempler på gode ressurser er:
International Business
How to weld!
Produksjon og markedsføring i skjønn harmoni

Lærere lærer og produserer.

Lærere samarbeider og produserer.

Flere delingssamlinger

– Det er litt vanskelig å få fart på deling i Norge, sier Cecilie.– Deling og delingskultur må få status på den enkelte skole og hos skoleledere. Det må ses på som en del av lærernes kompetanseutvikling. Her kan utdanningsavdelingene i de ulike fylkene også være pådrivere. En viktig målsetning for skoleledere må være å jobbe med skolen som organisasjon slik at lærerne ser at for eksempel vurdering, tilpassa opplæring, klasseledelse og deling ikke kommer i tillegg til, men er en naturlig del av opplæringen.

NDLA  vil gjerne bidra til å fremme delingskultur ved å arrangere delingssamlinger for lærere i så mange fylker og på så mange skoler som mulig. – Det er bare å ta kontakt, smiler Cecilie.
Det kommer vel med å ha en fortid som– energisk og eksplosiv håndballspiller i denne jobben som delingsagent!

Mange gode læringsressurser på FYR og DELING.

Mange gode læringsressurser på FYR og DELING.

 

Dristige hjerner i samspill

Kjære alle tilsatte i NDLA og velkommen til Nordahl Grieg videregående skole

Hjertelig velkommen til Nordahl Grieg videregående skole. En skole for dristige hjerner i samspill. En skole som ærlig og oppriktig tror på at kraften som ligger i inspirasjon og drømmer, kan løfte oss til høyder vi ikke visste vi kunne bestige, eller til en våg vi ikke visste fantes.  Noen av dere har vært her før, flere mange ganger og kjenner oss godt, andre ansikt er helt ukjente. Skolen åpnet i 2010. Fra 2008 satt jeg og etter hvert flere ledere i fylkeshuset og planla skolen. I samme bygg satt Øyvind og planla en storslått framtid for et helt ferskt NDLA, som vel ble etablert i 2007. Så vi kan godt si at vi har fulgt hverandres utvikling i årene etterpå.

Og på mange måter har dere som jobber i NDLA, gjennom å ha en ny og annen tilnærming til hva og hvordan vi lærer, bidratt til å skape bevegelser, drømmer, vist oss hva det vil si å ha mot, guts, være innovative og nytenkende og fungert som et lokomotiv, ikke bare for oss på Nordahl Grieg, men for lærere og elever i hele landet og utenfor våre egne grenser. Det vil jeg gjerne takke dere for. Dere har i langt større grad enn oss utfordret de store og vunnet seier på seier. Det har vært svært motiverende for oss. Og vi passer på, ved alle anledninger, å vise dere fram. Etter hvert er det jo blitt noen anledninger både i inn- og utland.

For på NGV har vi vårt klart uttalte læringssyn. Vi orienterer oss mot verden rundt oss, ønsker å ta inn og bringe ut. Ønsker å sette agenda og bety noe for utdanning for framtida. I et slikt perspektiv vil jeg at dere skal vite at dere er til uvurderlig støtte for oss. Vi tilhører samme flokk. Med framtidstro og vilje til å dele, bygge nettverk og stimulere til entreprenørskap. For er det noe som betegner NDLA og kanskje også NGV, er det den entreprenørielle ånd. Hvordan endre, hvordan forbedre, hvordan lytte, hvilke muligheter finnes der, og hvordan handler vi for å få til det vi ønsker.

Det vi ser hos oss nå etter snart 5 år, er viktigheten av å løfte fram en visjon og bærekraftige verdier som styrende for all vår virksomhet. Stiller man seg spørsmålet på denne skolen om man er dristig eller i samspill i alle mulige sammenhenger, ja, så har man ikke annet valg enn å jobbe sosiokulturelt, utfordre det bestående, jobbe med teknologi, tenke menneskeverd, være transparente, og ikke minst vise mot. Motbakker, ja, mange, både for dere og oss. Er vi her enda? Ja. Har vi en stemme? Ja. Betyr vi noe? Ja. Er vi med på å endre tanken om hvordan og hvor læring skjer? Ja.

Og når lærere som dere kommer sammen for å dele kunnskap, må det jo bli bra. Det finnes vel knapt en yrkesgruppe i landet med høyere akademisk kunnskap enn lærere. Jeg føler meg enormt privilegert som har arbeidskollegaer som alltid passer på at vi stiller de viktige og de rette spørsmålene. Og ikke minst kjenner jeg på en enorm stolthet hver gang jeg ser elevene våre fortelle om sin egen læringssituasjon. Hvordan de eier sin egen læring, hvordan de deler og diskuterer. Mye takket være NDLA og nye måter å tenke læring på.

Så jeg ønsker dere alt vel, og en fortsatt strålende framtid.

Med vennlig hilsen Lin Holvik, rektor Nordahl Grieg videregående skole