Livskraftig fylkesnettverk

 Møte mellom nøkkelpersonar

Det er forventning i lufta når kollegaene møtest på tvers av fylke. Liv Heidrun Heskestad frå NDLA leiar samlinga for fylkeskontaktane med stø hand denne gongen også, slik ho har gjort sidan nettverket vart etablert i 2008.  I dette forumet får nøkkelpersonar for pedagogisk utviklingsarbeid møte sentrale aktørar i NDLA. Dei får høyre om siste nytt, kome med innspel, stille spørsmål og utveksle erfaringar. – Dette har blitt eit viktig uformelt nettverk også. Vi er kollegaer som har nøkkelroller når det gjeld IKT og læring i eige fylke, seier Helge Rabaas, fylkeskontakt i Oppland. Han har vore med sidan starten. – Fylkeskontaktnettverket har blitt eit nasjonalt møtepunkt, det einaste vi har på det pedagogiske IKT-området. Ikkje berre får vi god kjennskap til utviklinga av NDLA-ressursane, men vi kan spørje kollegaer om beslekta emne som PC-ordning, IKT-strategiar og digitale ordbøker. – NDLA har vore kjempeflinke til å lage ei positiv ramme rundt arrangementet. Vi gler oss til å møtast.

Full konsentrasjon når fylkeskontaktane møtest. Kjetil Bratheland frå Hordaland er midt på biletet i blått, til høgre for han er Helg e Rabaas frå Oppland i grått.

Full konsentrasjon når fylkeskontaktane møtest. Kjetil Brathetland frå Hordaland er midt på biletet i blått, til høgre for han er Helge Rabaas frå Oppland i grått.

Impulskonferansen eit direkte resultat

Kristin Glæstad Vonheim er fylkeskontakt i Møre og Romsdal. Ho fortel at deira samarbeid med Sogn og Fjordane om Impulskonferansen  er eit resultat av at fylkeskontaktane møttest på NDLA-samling. – Vi har alltid mange innslag om NDLA på Impulskonferansen, gjerne tre parallelle sesjonar om ulike fag. Til neste konferanse har ho kapra Johannes Leiknes Nag frå NDLA Interaktiv til å ha kurs om det interaktive oppgåveverktøyet. Jada, ho har akkurat høyrt Johannes presentere det på samlinga på Hamar. – Vi blei også kjende med Buskerud og deira IKT-strategi på  ei samling; det var til god hjelp i arbeidet med vår eigen strategi. Pedagogisk IKT er framleis nybrottsarbeid, ein kan risikere å stå nokså åleine med dette fagfeltet i sin fylkeskommune, så vi treng å møte kollegaer i andre fylke. Heldigvis har NDLA gitt oss dette nettverket!

Nye utfordringar på IKT-området

Kjetil Brathetland, fylkeskontakt frå Hordaland, var med på å meisle ut nyskapningen NDLA i 2006. Han har jobba med digital skule i Hordaland heilt sidan 2002. Han synest også det er nyttig å kunne drøfte erfaringar på tvers av fylke. – Kjennskap til og medverknad på NDLA er ei sak. Utfordringane knytta til pedagogisk IKT endrar seg heile tida og må også adresserast.  Før var det PC-ordning, kompetanseutvikling og BYOD vi hadde behov for å diskutere. No treng vi for eksempel å dele erfaringane våre  med nettskular og nettpedagogikk.

For Kjetil går teknologi og pedagogikk hand i hand. Når teknologien utviklar seg, kan vi få til ein betre pedagogikk. Problemet er at vi gjerne heng fast i praksis knytta til gammal teknologi, åtvarar han. – Vi må ikkje miste fokuset på  den aktivt lærande elev og lærar. Difor er det viktig å setje av tid til pedagogiske diskusjonar i nettverket også. Å legge til rette for aktiv læring er heldigvis ein del av visjonen til NDLA, seier Kjetil.

– Det er eit stort potensiale i dette nettverket, skyt Sigrun Bergseth inn, fylkeskontakt i Buskerud, som ynskjer seg endå meir dialog. –  Medan fylkesutdanningssjefane jobbar på det strategiske nivået i eigen fylkeskommune,  jobbar vi mot det operasjonelle.  Vi er difor tett på kompetanseutvikling på skulane og har god kjennskap til behova for læremiddel i ulike fag. Vi kan bidra til at NDLA utviklar seg i ei retning som er mest mogleg til nytte for elevane og lærlingane våre.

Frå venstre Kristin Voeheim , Sigrun Bergseth  og Anne Kristin Huse er fylkeskontaktar i Møre og Romsdal, Buskerud og Hedmark.

Frå venstre Kristin Vonheim , Sigrun Bergseth og Anne Kristin Huse,  fylkeskontaktar i Møre og Romsdal, Buskerud og Hedmark.

Stor variasjon i tiltak

Fylkeskommunane fremjar kjennskapet til NDLA-ressursane på ulike måtar, fortel fylkeskontaktane. I Hordaland har dei eit system med e-pedagogar og e-koordinatorar på skulane. Dessutan arrangerer dei den store konferansen Dei gode døma. Der har NDLA vore fast innslag. Andre fylkeskommunar bakar inn NDLA i vidareutdanningstiltak for lærarane eller i samlingar for fagnettverka. Koordinator Liv Heidrun Heskestad hugsar tilbake til den tida då fylkesnettverket vart brukt til å rekruttere såkalla NDLA-ambassadørar, som kunne presentere NDLA på skulane. – Fylkeskontaktane har brukt samlingane til å dele erfaringane med sine tiltak. Det har ført til mange gode initiativ i dei ulike fylkeskommunane.

Givande samarbeid

– Det har vore svært givande å bygge opp dette nettverket, og mange som er her i dag, har vore med heilt sidan starten. Det er mykje kompetanse her og mange hyggelege kollegaer, seier Liv-Heidrun. – Det tok litt tid å finne forma på nettverket, vi måtte prøve oss fram. Målet var å ha ein møtearena med representantar for eigarane, som var tettare på dei pedagogiske og tekniske utfordringane enn fylkesutdanningssjefane i styret.  Fylkeskontaktane kjenner behova betre, og kan ha ein fruktbar dialog med NDLA-miljøet.

Ved oppstarten av NDLA var Liv-Heidrun regionskoordinator for Region sør-vest, og ho deltok på alle møte saman med koordinatorar for Østlandssamarbeidet og Region nord. Dei delte på referatskriving og andre oppgåver heilt til Liv-Heidrun blei  innlemma i prosjektleiinga i 2007 og fekk der administrative oppgåver og sekretæransvar for styringsgruppemøta.  Ho såg behovet for eit forum for fylkeskontaktar då dei første faga vart publisert på ndla.no i 2008. Sidan 2011 har ho arrangert to samlingar for dei i året, ei dagssamling om hausten og ei todagars-samling om våren.

Programmet har vore tettpakka og variert, slik det er også i år på Hamar.
Sjå Program samling for fylkeskontaktene 10. – 11. mars 2015

Sidan 2013 har NDLA hatt eit arbeidsutval med tre fylkeskontakter  til å hjelpe seg med å lage programmet. – Dermed sikrar vi at programmet er slik at fylkeskontaktane verkeleg kan ha nytte av det. NDLA si rolle her er å lytte og knyte saman nøkkelpersonane.  Eg blir ekstra glad når eg ser det er liv i nettverket også utanom samlingane.

Fylkeskontakt i Akershus,  Ingunn Kjøl Wiig, i samtale med Trine Paulsen og Liv Heidrun Heskestad frå NDLA.

Fylkeskontakt i Akershus, Ingunn Kjøl Wiig, i samtale med Trine Merethe Paulsen og Liv Heidrun Heskestad frå NDLA.

Stemningsskifte

 Liv Heidrun sin entusiasme er stor og smittar lett. Ho har vore med på å bygge opp forståinga av fylkeskontaktane si viktige rolle, også hos dei sjølve. – Det er rart å tenkje på kor store endringar som skjer i teknologisk utvikling og haldningar på så få år. I byrjinga kunne det vere fylkeskontaktar som uttrykte stor skepsis til NDLA, men på eitt tidspunkt snudde det. No verkar det som om NDLA trengst for å løyse mange fellesoppgåver. Men først og fremst øver dei press på oss for å få flest mogleg fag tilgjengelege på ndla.no snarast mogleg! avsluttar Liv Heidrun.

Så for alle heim til sitt frå Mjøsa med ny NDLA-vind  i segla.

Liv Heidrun Heskestad har vore koordinator for fylkeskontaktnettverket sidan 2008.

Liv Heidrun Heskestad har vore koordinator for fylkeskontaktnettverket sidan 2008.

De passer på fagene

– Dette er en unik og underkommunisert kvalitet ved NDLA, sier teamleder for de fagansvarlige skoleåret 2014 – 2015, Rune Mathisen. – De fleste fagansvarlige bruker NDLA-læremidlene i egen undervisning og tester ut hvor godt de funker i elevenes læring. Jevnlig legger de inn forbedringer og nye ressurser. Det gjør våre læremidler dynamiske!

Under den årlige todagers-samlingen for de 20 dedikterte fagansvarlige  tok vi en prat med tre av dem. De representerer svært forskjellige fagområder og holder til i ulike deler av landet, men de har alle et sterkt engasjement for læring i sitt fag. Alexander Biebricher, opprinnelig fra Tyskland, bor på Andøya i Nordland, Jan Frode Lindsøy bor i Otta i Gudbrandsdalen, og Hans-Petter Fuglerud holder til i drammensområdet. Fagene de «passer på» er romteknologi,  IKT servicefag Vg2 og kroppsøving.

NAROM på Andøya har ansvar for romteknologi

Alexander Biebricher er fagansvarlig i romteknologi og tok over ansvaret etter avdøde Birgit Strømsholm. Det er ansatte ved NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, som har laget læringsressursene på ndla.no.  Nå står de for videreutviklingen av ressursene også.

På Andøy videregående skole i Nordland finner vi landslinja for faget romteknologi Vg3Elevene må ha Vg2 elektronikk eller tilsvarende for å søke faget. At landslinja ligger her, har selvsagt sammenheng med forskningssenteret Andøya Space Center. Opplæringssenteret NAROM er knytta til romsenteret og har mer enn 3000 besøkende i året.

Alexander, som selv har doktorgrad i fysikk, koordinerer oppdateringene med bidrag fra fire medhjelpere med variert fagbakgrunn. De er alle pedagoger som prøver ut ressursene de lager, med elevene sine på Andøy videregående skole, før Alexander sørger for publisering på ndla.no. Han får ikke fullrost innsatsen til de fire nok.  – Det er de som gjør jobben, sier Alexander.
De fire er: Tine Nathalie Joramo (for tiden i permisjon), Ørjan Hoyd Vøllestad, Stian Vik Mathisen og Thomas Gansmoe.

Les mer om romteknologi-medarbeiderne her!

– PÅ NAROM har vi et aktivt fagmiljø som lager workshops og undervisningsopplegg for hele utdanningsløpet fra barnehage til lærerutdanning og universitet. Mange av elevene på Andøy videregående skole fortsetter med faget på høyskole eller universitet.

Alexander synes også lokalmiljøet på Andøya er unikt. Det består av folk som er oppvokst her og innflyttere som er ansatt på romsenteret.
– Det blir en utrolig fin miks av folk som deltar i kultur- og organisasjonslivet i lokalsamfunnet. Dessuten har vi en strålende natur, sier Alexander, som har bodd på Andøya i snart fire år.

 

Alexander Biebricher til venstre og teamleder Rune Mathisen i en kort kaffepause under todagerssamlingen på Gardermoen.


Alexander Biebricher til venstre og teamleder Rune Mathisen i en kort kaffepause under samlingen på Gardermoen.

IKT servicefag passes på i Gudbrandsdalen

Jan Frode Lindsø er fra Otta i Nord-Gudbrandsdalen og trives godt med rollen som fagansvarlig for IKT servicefag. Han har vært redaksjonsmedlem i service og samferdsel siden 2012.

– NDLA har et veldig sterkt faglig og sosialt miljø. Den faglige stimulansen du får i dette miljøet, er en sterk drivkraft til å utvikle seg som lærer. Når du har ansvar for å skrive og utvikle, må du være i forkant. Det er en sterk motor for å følge med, sier Jan Frode.

Jan Frode har vært lærer siden 2007 og er opptatt av potensialet i digitale læremiddel. Særlig kunne han tenke seg å utforske nærmere hvordan spill kan brukes i læring.
– Jeg skulle gjerne hatt tid til være en mer aktiv gamer selv, både for å holde meg oppdatert, men også for å kunne vurdere den pedagogiske nytteverdien av spill i skolen. En del elever som sliter med motivasjon for tradisjonelt skolearbeid,  har stor tålmodighet med spill. Dette må vi kunne bruke i læring av fag!

Jan Frode har i tillegg til rollen som fagansvarlig, en liten ressurs for å være med i teamet til NDLA Interaktiv, og som fagansvarlig har han laget noen interaktiviteter i faget. Videoer sørger han også for, her er ett eksempel på en video.

– Det er en verdifull synergieffekt mellom det å være fagansvarlig og det å være lærer, synes Jan Frode.
– Jeg bruker NDLA-ressursene i undervisningen, oppdager at noe må oppdateres, lager nytt, tester  den nye ressursen i undervisningen og legger den ut hvis det er bra. Jeg lager stort sett noe hver uke og oppdaterer direkte på ndla.no!

 

De fagansvarlige Jan Frode Lindsø, IKT servicefag, til venstre, og Hans Petter Fuglerud, kroppsøving, til høyre, med teamleder Rune Mathisen i front.

De fagansvarlige Jan Frode Lindsø, IKT servicefag, til venstre, og Hans Petter Fuglerud, kroppsøving, til høyre, med teamleder Rune Mathisen i midten.

Kroppsøving blir bedre med video

Hans-Petter Fuglerud er kroppsøvingslærer på Drammen videregående skole og fagansvarlig for kroppsøvingsfaget på tredje året.
– Det er veldig gøy. Jeg utvikler ressurser som jeg kan bruke rett i egne kroppøvingstimer. Jeg er skjerpa på ting og tang som skjer, og som kan brukes i faget.
Noe av det siste han har fått til, er en kontakt med Skiforbundet og Svømmeforbundet, som kan føre med seg nye og nyttige ressurser.

Hans-Petter ble obs på NDLA-faget da han var på en samling for fagnettverket i kroppsøving i Buskerud.
– Rett etterpå så jeg utlysningen etter fagansvarlig i NDLA, og da tenkte jeg at nå har jeg sjansen til å sette meg godt inn i denne ressursen og samtidig utvikle den!
Dette var samtidig med endring i læreplanen i faget, og det første han måtte gjøre var i samarbeid med andre fagpersoner å omstrukturere faget og tilpasse ressursene til ny læreplan.

– NDLA-læremidlene blir mye mer dynamiske enn andre læremidler fordi du har en fagansvarlig som tilpasser forsida etter sesong og aktualiteter.
Han har 10% ressurs til å gjøre jobben, det er ikke så mye, men nok til at han bruker tid på å prøve ut ressurser i undervisningen som han ellers ikke ville ha gjort.

Hans-Petter er særlig stolt av videoene. Turnivideoene er laga i Drammenshallen sammen med toppidrettselever på Drammen videregående skole. De er i norgeseliten i turn, flere av dem er på landslaget.
– Jeg regisserte videoene og kom med innspill til etterarbeid, kommentarer og tekst.

Se video der elever og lærer ved Drammen videregående skole demonstrerer grunnleggende turnøvelser.

I tillegg har han sørget for mange basisvideoer og dansevideo om hip-hop. Målet er å lage en såkalt øvelsesbank. Elevene til Hans Petter bruker selvsagt NDLA i opplæringen.
– Det er særlig Treningsplanleggeren som er nyttig. Mange elever plukker ut videoer og ressurser når de lager sitt eget treningsprogram.

– Hans Petter har vært flink til å fange opp nye behov i kroppsøvingsfaget og har mange idéer til nye ressurser, sier Einar Berg i På Nett-teamet i NDLA, som følger opp arbeidet til de fagansvarlige .
– De siste par årene har vi blant annet fylt på med videoer om turn og hip hop-dans, fagstoff om svømming og skiteknikk, og ikke minst: over seksti nye videoøvelser til treningsplanleggeren, forteller Einar.

Som fagansvarlig har Hans-Petter blitt invitert til å holde foredrag på skoler, på samlinger og i fagnettverk for kroppsøving.
– Det er kjekt å kunne vise fram så gode ressurser! Men ikke minst har samarbeidet med På Nett-teamet og for min del, særlig Einar Berg, vært veldig bra. Samlingene med andre fagansvarlige er også veldig inspirerende, avslutter Hans Petter.

 

Enketlbilde av 20 fagansvarlige skolepret 2014 - 2015

Oversikt over alle de 20 fagansvarlige skoleåret 2014 – 2015

 Ny ordning fra skoleåret 2015 – 2016

Ordningen med så mange fagansvarlige vil bli endret neste skoleår. Etter hvert som tallet på ferdigstilte fag øker, får NDLA stadig nye utfordringer med vedlikehold av fagene. I det kommende skoleåret er det flere fag som står foran større oppgraderinger, enten fordi ressursene har blitt foreldet, eller at det er blitt varslet endringer i læreplanene.

– Derfor ser vi nå at vi har anledning til en større gjennomgang av hele ordningen med fagansvarlige, sier pedagogisk leder i NDLA, Leonhard Vårdal. – Verdien av nær kontakt med lærere som er brukere av faget er viktig for NDLA. Denne kontakten med brukerne vil være viktig også i en framtidig ordning med fagansvarlige.

– Målsettingen for NDLA er at vi i løpet av kort tid skal ha definert en liste over de fagene som skal gjennom en spesiell oppgradering, og at vi deretter før skolestart har klart forslag til ny organisering av fagansvarlige. For NDLA står kontinuerlig vedlikehold av fagene sentralt, og arbeidet med ny fagansvarligordning har derfor høy prioritet. Målsettingen er at de som tar vare på fagene våre skal få økte ressurser i dette viktige arbeidet.

 

 

Læringsteknologi er et fylkeskommunalt innovasjonsfelt

Tidlig ute

– Allerede før millenniumskiftet drev vi med nettbasert opplæring, sier Snorre Tørriseng, fagansvarlig i Norsk eLæring. Han viser oss rundt i de moderne lokalene på skolen, som er base for et kreativt og innovativt miljø, der trøndersk lekenhet og humor er en selvfølgelig ingrediens. Sammen med seks ansatte driver han den lille og driftige avdelingen, som eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Her er det i løpet av en 20-årsperiode utvikla digitale verktøy, læringsressurser og læringsmetodikk  i nært samarbeid med bedrifter, voksenopplæring og høyskoler i fylket.
– Vi har alltid vært tidlig ute, av og til for tidlig, for eksempel da vi begynte med videoforelesninger mens linjene var for dårlige, humrer Snorre.
– Men utviklingen har som regel vist oss at det vi pønska på, var løsninger for framtida.  – Som skole har vi alltid vært utadvendt og søkt samarbeid med bedrifter og andre institusjoner, sier Annemor Korsnes, tidligere fagansvarlig for Norsk eLæring. – Derfor er vi vant til å leite etter løsninger som lokalbefolkningen og bedriftene har nytte av.

Drømmer om åpne data

Norsk eLæring brenner for at alt som ligger på NDLA blir tilgjengelig som åpne data. – Da vil det bli mye enklere for brukeren, sier Snorre, og vi vil oppleve en oppblomstring av innovasjon fra tredjepartsaktører på bakgrunn av NDLAs frie, åpne læringsressurser; dette som et tillegg til egenvisningen via ndla.no.– Hvis NDLA tilbys i datastrengformat (json) via data.norge.no, kan læringsressursene for eksempel integreres med våre verktøy helt sømløst, sier Torbjørn Hundseth. Og Snorre legger til:  – Er det noe vi er genuint opptatt av hos oss, er det å heve kvaliteten på opplæring, og da må vi utnytte datateknologien til det fulle!

Utviklingsavdelingen til Norsk eLæring er i teknologihovedstaden Trondheim. Å jobbe på nett blir en livsstil og en effektiv arbeidsform. Snorre Tørriseng til venstre og Torbjørn Hundseth til høyre.

Utviklingsavdelingen til Norsk eLæring er i teknologihovedstaden Trondheim. Å jobbe på nett blir en livsstil og en effektiv arbeidsform. Snorre Tørriseng i Rørvik til venstre og Torbjørn Hundseth i Trondheim til høyre.

Kjernetropper i NDLA

Da departementet i 2006 lyste ut 50 mill til utvikling av digitale læremiddel, stod Norsk eLæring bak ett av de tre prosjektene som ble tildelt midler. Prosjektet skulle utvikle læringsressurser i helse- og sosialfag. Annemor Korsnes og Trine Merethe Paulsen  var sentrale bidragsytere.  – Da hadde vi allerede holdt på lenge med å lage digitale læremidler. Det var fantastisk å få flere millioner slik at vi kunne bygge opp et utviklingsmiljø, sier Annemor.
De to andre prosjektene som fikk midler fra departementet, var Oslos matematikkprosjekt og den fylkeskommunale fellessatsningen NDLA. Veldig raskt ble det bestemt at Nord-Trøndelags prosjekt skulle bli en del av NDLA-satsingen. Siden har miljøet i Norsk eLæring  bidratt med mange ressurspersoner i NDLA. Annemor har en sentral rolle i organisasjonen som leder for prosessene knytta til adminstrasjon og støtte. Trine har vært redaktør og redaksjonsmedlem for ulike helse- og oppvekstfag, og  er nå redaktør for naturbruk. Snorre  har bakgrunn fra reklamebransjen med kompetanse i design. I tillegg til læremiddelutvikling har Norsk eLæring det tekniske ansvaret for NDLAs intranett og det nye nettstedet til om.ndla.

Foto. Annemor Korsnes sitter ved datamaskin.

Annemor Korsnes er tidligere fagansvarlig for Norsk eLæring og har vært med i NDLA siden oppstarten. Annemor leder prosessen for administrasjon og støtte i NDLA.

Yrkesfag i sentrum

– Vi har vært med helt fra starten og føler et sterkt eierskap til NDLA, sier Trine. – Vi har særlig et bankende hjerte for yrkesfagene, og vi vil ikke at de skal bli stemoderlig behandla.
Ettersom de laga det første yrkesfaget på NDLA,  har de hatt vesentlig innflytelse på oppbygningen av de andre yrkesfagene. Brukerperspektivet står sentralt hos Norsk eLæring. De begynner med det praktiske, og så kommer teorien etterpå. Alle forteller om  intens jobbing de første åra  i NDLA-prosjeket for å finne gode løsninger for den praktiske inngangen til fagene. Det samme synet på sammenhengen mellom praksis og teori ligger bak utviklingen av dokumentasjonsverktøyet Dokker, som mange skoler og bedrifter i Nord-Trøndelag benytter seg av. Programmet har erstatta den gamle opplæringsboka på papir.
– Fordelen med digital dokumentasjon av læringsprosessen er åpenbar, sier Snorre. Eleven/lærlingen kan skape sammenheng i hele opplæringen i faget fram mot fagbrev, det ser fint ut og er lett å finne fram i. At eleven har øvd på dokumentasjon før han eller hun går ut i lære, er gull verdt for bedriftene som tar imot lærlingen. Som en ekstra bonus henter Dokker inn relevante NDLA-ressurser via kompetansemål. Denne samhandlingen gjør at vi måler økt bruk av NDLA blant våre Dokker-brukere.
Norsk eLæring har en chat-tjeneste knytta til Dokker, slik at brukerne kan få rask hjelp dersom de står fast,. – Læremidlet må være lett å forstå. Dersom du ikke forstår hva du skal gjøre, er teknologi en skikkelig festbrems, sier Snorre.

Trine Merethe Paulsen i arbeid ved PC-en.

Trine Merethe Paulsen har vært med i NDLA siden starten og er særlig opptatt av yrkesfagene.

Suksesshistorie

Vi må 20 år tilbake i tid for å finne ut hvordan Ytre Namdal videregående skole ble innovatører i læringsteknologi.  Noen entusiaster på skolen fikk henvendelse fra den lokale Telenor-bedriften. De hadde lagt ned Rørvik radio, en fiskeriradio, men skulle få en mobilavdeling med mange arbeidsplasser i stedet. Nå trengte de kompetanseheving for egne ansatte. Kunne skolen hjelpe med å lage kurs?
– Vi måtte jobbe med fleksibilitet fra starten av for at de ansatte skulle kunne gjøre seg nytte av kurset.  Mange fikk god opplæring, dette ble en suksesshistorie om distribuert digital læring, som også Høgskolen i Sør-Trøndelag og  NTNU  var interessert i. Dermed var et samarbeid med høyskolemiljøet etablert, som fortsatte i nye prosjekter. Seinere har de laga fagskoletilbud, de seks faga i studiekompetanse for voksne og enkelte fag for videregående. De har også laga et kurs for VOX som skal gjøre voksne komfortable med data, EDB på 1 2 3. Det er visst fortsatt i bruk.

Naturen med hav, øyer, fjell og åpen himmel bidrar til trivsel og oppfinnsomhet.

Naturen med hav, øyer, fjell og åpen himmel bidrar til trivsel, inspirasjon og oppfinnsomhet. Her ser vi nordover Nærøysundet mot Leka.

NDLA det gjeveste prosjektet

Vikna kommune er en kystkommune med 6000 øyer og holmer. Det tar tid å komme seg til de større byene, men flyplass knytter øyene  til resten av landet. Digital læring og samarbeid er nesten en livsbetingelse i  dette samfunnet, som har stor maritim virksomhet. Regionen kan beholde ressurspersoner og arbeidsplasser som Telenor kundeservice og fiskeribedrifter,  når noen av arbeidsprosessene er digitale. Lista over prosjekter avdelingen ved Ytre Namdal videregående skole har vært med på, er lang som et uår.
– Prosjekter gjør det mulig å løse nye utfordringer. Og det gir massevis av energi! sier Trine.
– Men det største og mest innovative prosjektet vi har vært med på, er selve NDLA-prosjektet, sier Annemor.  – Åpne og fritt tilgjengelige læremidler laga av fagpersoner fra hele landet. Det er litt av en ambisjon. Vi er veldig stolte over å ha vært med på den bragden.

Kaffe smaker ekstra godt av NDLA-koppen.

Kaffe smaker ekstra godt av NDLA-koppen.

[callout type=»info» title=»Norsk eLæring»]

  • er en offentlig innovatør innen utdanning og kompetanseheving
  • utvikler digitale verktøy, læringsressurser og metodikk for livslang læring
  • samarbeider med forsknings- og utviklingsmiljøer som Sintef IKT, Sintef teknologi og samfunn, Sintef Byggforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo
  • eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune

[/callout]

Brukarkontakten, berre eit tastetrykk unna

Vi møter Guttorm i kontorfellesskapet hans hos Kvinnherad næringsservice, der han dagleg kommuniserer med NDLA-brukarar i heile landet, ja, i utlandet også. For to år sidan flytta familien frå Kirkenes til heimegarden på Halsnøy i Sunnhordland.

Frå PC til traktor. Teknologi og natur i skjønn og harmonisk blanding.

Lektor med odel; er det slått, så må alle hjelpe til. Mobilt kontor med firhjulstrekk og telefonen på frontruta.

– Brukarkontakt. Høyrest ut som alt og ingenting. Kva går jobben din ut på eigentleg?

– Eg følgjer med på all kommunikasjon om NDLA og læring på sosiale medium og svarer på spørsmål og tek imot innspel. Av og til må eg melde frå om feil og forslag til forbetringar til dei som er ansvarlege for produksjonen i NDLA; det kan vere redaktøren, den fagansvarlege eller ein teknikar. Eg følgjer opp diskusjonar på eigne nettsider og hos andre og tek imot ris og ros med same sinn, smiler Guttorm. Ei viktig oppgåve er å dele lærerikt innhald i ulike kanalar. Vi er aktive på Instagram, Google+, Twitter, Facebook, LinkedIn og på e-post. Mange elevar ynskjer hjelp med lekser og prøver, og vi hjelper så sant tida strekk til.

Her kan du følgje med på alle NDLA-kontoane på Facebook

– Kva slags spørsmål og kommentarar får du?

– Eg veit sjeldan korleis heile arbeidsdagen vert. Det kan dukke opp spørsmål om logikken i det periodiske systemet, om lover og reglar i sikkerheitsbransjen, og om kvifor det ikkje var vanleg med brudebukettar i Telemark på 1850-talet! Eg får tips til nytt innhald, tips til forbetringar og tilbakemelding om feil i fasit. Kort og godt kjem eg i kontakt med folk som bryr seg om godt fagleg innhald. Eg lyttar til lærarar som har kritiske innvendingar og tek dei på alvor. Det er mange som har vorte ivrige NDLA-brukarar etter ein dialog!

Det er kjekt å møte hyggelege folk på skulane. Her er Guttorm på Nordahl Grieg videregående skole og viser Anne Liblau nokre finessar på NDLA.

Det er kjekt å møte hyggjelege folk på skulane. Her er Guttorm på Nordahl Grieg videregående skole og viser Anne Liblau nokre finessar på NDLA.

 

– NDLA har blitt veldig synlege på Facebook og Twitter.  Korleis brukar NDLA sosiale medium?

– Vi brukar dei til fleire ting. NDLA ynskjer å ha ein tett dialog med dei som brukar læringsressursane, både for å hjelpe om det trengst, men også for å lære meir om korleis innhaldet vert brukt. Det kan vere elevar, lærarar, skulebibliotekarar, føresette og andre. Samstundes ynskjer vi å tipse om aktuelt og nyttig fagstoff, og ikkje minst knyte fagstoffet til dagsaktuelle hendingar. Vi prøver også å vere ein aktiv del av lærarane sine personlege læringsnettverk gjennom å dele undervisingsopplegg og gi innspel til ulike debattar. NDLA har ei viktig rolle i utviklinga av slike personlege læringsnettverk, eller PLN, mellom lærarar i vidaregåande opplæring.

– Du er ein del av På nett-redaksjonen i NDLA, som arbeider med å auke kjennskapen til NDLA. Korleis samarbeider du med resten av redaksjonen?

– Vi har faste korte videomøte der vi gå gjennom kva dei ulike jobbar med, fordeler oppgåver og planlegg kva aktuelle saker som skal produserast. I tillegg vert det nesten dagleg økter med chatting, e-postar og videomøte. Eit par gonger i året møtest vi fysisk for å samarbeide med dei fagansvarlege. Dei er også knytte til teamet vårt.

Her er Guttorm på det eigentlege kontoret  sitt i Kirkenes, ein vakker vinterdag med siste rest av lys før mørketida.

Her er Guttorm på det eigentlege kontoret sitt i Kirkenes, ein vakker vinterdag med siste rest av lys før mørketida.

 

– Du er mykje brukt som kurshaldar i etter- og vidareutdanning for lærarar.  Kva nytte har du av denne bakgrunnen i arbeidet som brukarkontakt?

– Eg er allmennlærar i botn og har i tillegg ei mastergrad i IKT i læring og har jobba med IKT, læring og pedagogikk sidan eg byrja på utdanninga mi. Erfaringar frå IKT-pedagogisk arbeid på høgskule, i grunnskule og sist i vidaregåane gjer at eg ofte veit noko om korleis kvardagen er på skulane, og kva lærarar og elevar treng hjelp til for å kome vidare. Det kan vere små saker og store saker. Og eg trur verkeleg på deling som drivkraft i læring, både for lærar og elev. Eg har sjølv blogga sidan 2004, mest for å formulere eigne tankar slik at andre kan forbetre idéane. Gjennom kommentarar og innspel lærer eg og får inspirasjon.

Omtale i lokalavisa Grenda om Guttorm og andre kvinnherdingar på jakt etter den gode pedagogiske IKT-bruken. Frå NKUL 2014. Tekst og foto: Vidar Alfarnes

Omtale i lokalavisa Grenda om Guttorm og andre kvinnherdingar på jakt etter den gode pedagogiske IKT-bruken. Frå NKUL 2014. Tekst og foto: Vidar Alfarnes

Guttorm har master  i IKT i læring og understrekar stadig at IKT ikkje bør brukast i situasjonar der teknologien ikkje fører til læring. Vi spør han om å gi eit eksempel på ei god læringsøkt der IKT og NDLA-ressursar inngår.

– Teknologi-bruk er ikkje eit mål i seg sjølv. Ein pedagog som er digitalt kompetent, veit også noko om kva tid han eller ho med fordel kan velje bort teknologien. Eg brukar mykje dialog og undring når eg underviser, det gjeld å få i gang hjernen og tankane. Noko av det første ein kan gjere, er å lage eit digitalt tankekart saman med elevane som inngang til eit tema. Deretter kan ein t.d. gå vidare med ei interaktiv oppgåve for å finna ut kor mykje ein kan om temaet. Vidare vil eg gjerne at elevane produserer noko sjølve, dette kan baserast på bilete eller tekst dei finn på NDLA eller andre stader. Eg pleier å plukke ut ein del ressursar frå fleire nettstader som elevane kan og bør lese. Ein bør jo ha fleire kjelder å samanlikne med. Elevane kan gjerne få ulike roller i arbeidet om dei skal skrive argumentasjon saman, eller lage ein fagtekst, ein presentasjon eller berre spørsmål og svaralternativ til ein prøve. Desse rollene kan vere språkvaskar, konstruktiv kverulant, faktasjekkar, struktureringsansvarleg eller liknande. Med rollefordelinga klar så er det for nokre lettare å jobbe strukturert saman. Eg trur på å la elevane produsere noko sjølve, og det fører ofte til at dei må levere eller presentere noko for andre. Det treng ikkje nødvendigvis vere for læraren, ein kan t.d. lage ein film med gravemaskinar når ein eigentleg held på med adapsjon og eventyr i norskfaget. Dette kan ein dele med vener eller andre.

Guttorm viser elevprodusert video frå undervisningsopplegg ved Kirkenes videregående skole. Her er det brukt fagstoff frå NDLA norsk og NDLA medie- og informasjonskunnskap.

Sjå bakomfilmen: film om prosessen

 

Med engasjement i NDLA kan Guttorm arbeide alle stader der det er straum og Internett. Dermed kunne han flytte heim til til traktoren og det lune landskapet på Halsnøy. Alltid pålogga, kjennest det som, til glede for NDLA-brukarar over heile landet. – Kvar vil du helst vere, ved datamaskinen som hjelpar til elevar og lærarar over heile landet, eller i klasseromet?

– Det er nyttig å kunne veksle, for då har du den pedagogiske ryggsekken med deg når du skal gi råd og hjelp. Fleire burde, om dei har høve til det, skifte litt posisjon og utsiktspunkt. Eg er nok ikkje pålogga heile tida, sjølv om det kanskje kan sjå slik ut. Med fire ungar er ein nøydd til å prioritere og ha tid til å kople av.

Seier Guttorm, før han deler med oss den flotte reportasjen i lokalavisa om den aktive familien som flytta tilbake til  Kvinnherad.

Les nedanfor: «Det gode livet i Kvinnherad» i magasinet Kvinnheringen. 

 

 

//e.issuu.com/embed.js

Slik jobber en fagredaktør

– Du har vært med i NDLA helt siden starten i 2007. Hvordan ble du med?

– Det var Vest-Agder fylkeskommune som fikk tildelt ansvaret for å utvikle læringsressursene i naturfag. Den første redaktøren, Reidar Kyllesland, kjente til meg siden han tok over realfagsjobben etter meg på den norske skolen på Gran Canaria. Derfor ble jeg spurt om å være med i redaksjonen. Seinere, da Reidar gikk over i annen stilling etter et år, tok jeg over redaktøransvaret.

Kristin forteller beskjedent at hun aldri hadde våget å søke en stilling som redaktør eller redaksjonsmedlem av seg selv. Hun måtte bli spurt og overtalt. I dag er hun glad for at hun tok sjansen og beskriver redaktørjobben som selveste drømmejobben.

– Jeg fikk mulighet til å fordype meg i fag og til å utvikle de ressursene jeg selv hadde savnet som lærer. I tillegg fikk jeg god bruk for det jeg hadde lært om programmering. Redigeringsverktøyet var også under utvikling i starten,  så det var nyttig å kunne gå inn og endre html-kodene selv, smiler Kristin.

 – Hvorfor var du opptatt av digitale læremidler?

– Jeg var tidlig ute med å bruke digitale læringsressurser og programvare i undervisningen, og jeg så nytten av det i både matematikk, biologi og naturfag. Det var tungvint å bruke dem tidlig på 2000-tallet sammenliknet med nå; læreren måtte bestille datarommet og legge inn programmet på én og én maskin. Da det skulle innføres en PC-ordning for elever i videregående skole i Nord-Trøndelag, ble jeg spurt om å være med i prosjektgruppa. Der hadde jeg ansvar for innkjøp av programvare til skole-PC-ene. Jeg var pedagogisk leder for Prosjekt digital kompetanse i flere år fram til jeg begynte som redaktør for NDLA naturfag.

Utprøving av lærestoff og oppgaver med egne elever er viktig for NDLA-redaktør Kristin Bøhle. Her er elever ved landslinja for Sportsfiske på Grong videregående skole. Fra venstre Bjørnar Dyrdahl og Emil Dalbråten Aure.

Utprøving av lærestoff og oppgaver med egne elever er viktig for NDLA-redaktør Kristin Bøhle. Her er elever ved landslinja for Sportsfiske på Grong videregående skole. Fra venstre Bjørnar Dyrdahl og Emil Dalbråten Aure.

– Du har utvikla to fag for NDLA, naturfag og biologi 1, fag som topper brukerstatistikken. I tillegg laga du ressurser til havforskningstoktet med G.O. Sars. Hvorfor blir ressursene dine så mye brukt?

– Fagene egner seg svært godt til digitale ressurser! Mange emner oppfattes som abstrakte og vanskelige å forstå. Simuleringer og interaktiviteter kan senke kravet til abstrakt tenkning. Disse gir gode læringsbilder som kan fungere som knagger til å henge kunnskapen på. I naturfag og biologi er det et stort behov for illustrasjoner og simuleringer, noe vi har jobba mye med. Vi kan tilby et mangfold av ressurser som gir flere veier til målet. Det øker sjansen for at flere finner ressurser som passer den måten de lærer best på.

Kristin forteller også at innholdet er grundig kvalitetssikra av fagpersoner som er pedagoger og har erfaring fra undervisning i videregående opplæring.

– Kan du fortelle litt om arbeidet som fagredaktør. En omstendelig prosess, antar jeg?

– Ja! Det er en omfattende prosess, men med tydelige faser! Først må vi samle informasjon og leite etter siste nytt på fagfeltet. Deretter lager vi skisse over innhold, vi bearbeider og forenkler. Vi bruker mye tid både på å finne og på å lage illustrasjoner. Dernest begynner arbeidet med reinskriving av tekst og å legge inn bilder, animasjoner og filmer. Til slutt kommer kvalitetssjekk og tilbakemeldinger fra redaksjon og andre fagfolk, som kan gjentas i flere runder. Når manuset er justert og godkjent, går ressursene til språkvask, ferdigstilling og publisering. Alle læringsressurser på NDLA publiseres både på bokmål og nynorsk.

læremidlene! Elever på landslinja for Sportsfiske på Grong videregående skole har fått på seg NDLA-caps. Fra venstre Snorre Plassgård Steinmo, Bjørnad Dyrdahl og Bjørn Andreas Lindseth.

Elevene tester læremidlene. Elever på landslinja for Sportsfiske på Grong videregående skole har dessuten tatt på seg NDLA-capsen. Fra venstre Snorre Plassgård Steinmo, Bjørnar Dyrdahl og Bjørn Andreas Lindseth.

– Du fortalte om prosessen i paneldebatten på skolelederkonferansen «Skolen i digital utvikling 2014». Mange blei imponert over mangfoldet av aktører du samarbeider med.

– Ja, plansjen viste hele 34 aktører med smått og stort! Gjennom kontakten med fagmiljøene dukker det også opp nye samarbeidsprosjekter som kommer elevene til gode, for eksempel da jeg blei spurt om å bli med som forskningsformidler på havforskningsskipet G.O. Sars over Atlanteren i mai 2013. Jeg samarbeida med marinbiolog Frank Emil Moen om formidling fra forskningstoktet. Han er som kjent en av gründerne til NDLA. Vi hadde direktesendinger via satellitt og produserte mange filmer og artikler som var tilpassa kompetansemål i videregående skole.

– Samarbeid med ulike fagmiljøer er særdeles givende, smiler Kristin. Du får  et stort faglig nettverk bestående av engasjerte fagpersoner som brenner for både fag og læring. Vi beriker hverandre gjensidig. Bedre jobb finnes ikke!

Les mer om Transatlantisk havforskningstokt i mai 2013 her

Læringsressursene på ndla.no i naturfag

Læringsressursene på ndla.no i biologi

Fagredaktør Kristin Bøhle og marinbiolog Frank Emil Moen på havforskningsskipet G.O.Sars i mai 2013. Sammen stod de for formidlingen fra toktet til skoleklasser fra hele landet.

Fagredaktør Kristin Bøhle og marinbiolog Frank Emil Moen på havforskningsskipet G.O.Sars i mai 2013. Sammen stod de for formidlinga fra toktet til skoleklasser over hele landet.