Livskraftig fylkesnettverk

 Møte mellom nøkkelpersonar

Det er forventning i lufta når kollegaene møtest på tvers av fylke. Liv Heidrun Heskestad frå NDLA leiar samlinga for fylkeskontaktane med stø hand denne gongen også, slik ho har gjort sidan nettverket vart etablert i 2008.  I dette forumet får nøkkelpersonar for pedagogisk utviklingsarbeid møte sentrale aktørar i NDLA. Dei får høyre om siste nytt, kome med innspel, stille spørsmål og utveksle erfaringar. – Dette har blitt eit viktig uformelt nettverk også. Vi er kollegaer som har nøkkelroller når det gjeld IKT og læring i eige fylke, seier Helge Rabaas, fylkeskontakt i Oppland. Han har vore med sidan starten. – Fylkeskontaktnettverket har blitt eit nasjonalt møtepunkt, det einaste vi har på det pedagogiske IKT-området. Ikkje berre får vi god kjennskap til utviklinga av NDLA-ressursane, men vi kan spørje kollegaer om beslekta emne som PC-ordning, IKT-strategiar og digitale ordbøker. – NDLA har vore kjempeflinke til å lage ei positiv ramme rundt arrangementet. Vi gler oss til å møtast.

Full konsentrasjon når fylkeskontaktane møtest. Kjetil Bratheland frå Hordaland er midt på biletet i blått, til høgre for han er Helg e Rabaas frå Oppland i grått.

Full konsentrasjon når fylkeskontaktane møtest. Kjetil Brathetland frå Hordaland er midt på biletet i blått, til høgre for han er Helge Rabaas frå Oppland i grått.

Impulskonferansen eit direkte resultat

Kristin Glæstad Vonheim er fylkeskontakt i Møre og Romsdal. Ho fortel at deira samarbeid med Sogn og Fjordane om Impulskonferansen  er eit resultat av at fylkeskontaktane møttest på NDLA-samling. – Vi har alltid mange innslag om NDLA på Impulskonferansen, gjerne tre parallelle sesjonar om ulike fag. Til neste konferanse har ho kapra Johannes Leiknes Nag frå NDLA Interaktiv til å ha kurs om det interaktive oppgåveverktøyet. Jada, ho har akkurat høyrt Johannes presentere det på samlinga på Hamar. – Vi blei også kjende med Buskerud og deira IKT-strategi på  ei samling; det var til god hjelp i arbeidet med vår eigen strategi. Pedagogisk IKT er framleis nybrottsarbeid, ein kan risikere å stå nokså åleine med dette fagfeltet i sin fylkeskommune, så vi treng å møte kollegaer i andre fylke. Heldigvis har NDLA gitt oss dette nettverket!

Nye utfordringar på IKT-området

Kjetil Brathetland, fylkeskontakt frå Hordaland, var med på å meisle ut nyskapningen NDLA i 2006. Han har jobba med digital skule i Hordaland heilt sidan 2002. Han synest også det er nyttig å kunne drøfte erfaringar på tvers av fylke. – Kjennskap til og medverknad på NDLA er ei sak. Utfordringane knytta til pedagogisk IKT endrar seg heile tida og må også adresserast.  Før var det PC-ordning, kompetanseutvikling og BYOD vi hadde behov for å diskutere. No treng vi for eksempel å dele erfaringane våre  med nettskular og nettpedagogikk.

For Kjetil går teknologi og pedagogikk hand i hand. Når teknologien utviklar seg, kan vi få til ein betre pedagogikk. Problemet er at vi gjerne heng fast i praksis knytta til gammal teknologi, åtvarar han. – Vi må ikkje miste fokuset på  den aktivt lærande elev og lærar. Difor er det viktig å setje av tid til pedagogiske diskusjonar i nettverket også. Å legge til rette for aktiv læring er heldigvis ein del av visjonen til NDLA, seier Kjetil.

– Det er eit stort potensiale i dette nettverket, skyt Sigrun Bergseth inn, fylkeskontakt i Buskerud, som ynskjer seg endå meir dialog. –  Medan fylkesutdanningssjefane jobbar på det strategiske nivået i eigen fylkeskommune,  jobbar vi mot det operasjonelle.  Vi er difor tett på kompetanseutvikling på skulane og har god kjennskap til behova for læremiddel i ulike fag. Vi kan bidra til at NDLA utviklar seg i ei retning som er mest mogleg til nytte for elevane og lærlingane våre.

Frå venstre Kristin Voeheim , Sigrun Bergseth  og Anne Kristin Huse er fylkeskontaktar i Møre og Romsdal, Buskerud og Hedmark.

Frå venstre Kristin Vonheim , Sigrun Bergseth og Anne Kristin Huse,  fylkeskontaktar i Møre og Romsdal, Buskerud og Hedmark.

Stor variasjon i tiltak

Fylkeskommunane fremjar kjennskapet til NDLA-ressursane på ulike måtar, fortel fylkeskontaktane. I Hordaland har dei eit system med e-pedagogar og e-koordinatorar på skulane. Dessutan arrangerer dei den store konferansen Dei gode døma. Der har NDLA vore fast innslag. Andre fylkeskommunar bakar inn NDLA i vidareutdanningstiltak for lærarane eller i samlingar for fagnettverka. Koordinator Liv Heidrun Heskestad hugsar tilbake til den tida då fylkesnettverket vart brukt til å rekruttere såkalla NDLA-ambassadørar, som kunne presentere NDLA på skulane. – Fylkeskontaktane har brukt samlingane til å dele erfaringane med sine tiltak. Det har ført til mange gode initiativ i dei ulike fylkeskommunane.

Givande samarbeid

– Det har vore svært givande å bygge opp dette nettverket, og mange som er her i dag, har vore med heilt sidan starten. Det er mykje kompetanse her og mange hyggelege kollegaer, seier Liv-Heidrun. – Det tok litt tid å finne forma på nettverket, vi måtte prøve oss fram. Målet var å ha ein møtearena med representantar for eigarane, som var tettare på dei pedagogiske og tekniske utfordringane enn fylkesutdanningssjefane i styret.  Fylkeskontaktane kjenner behova betre, og kan ha ein fruktbar dialog med NDLA-miljøet.

Ved oppstarten av NDLA var Liv-Heidrun regionskoordinator for Region sør-vest, og ho deltok på alle møte saman med koordinatorar for Østlandssamarbeidet og Region nord. Dei delte på referatskriving og andre oppgåver heilt til Liv-Heidrun blei  innlemma i prosjektleiinga i 2007 og fekk der administrative oppgåver og sekretæransvar for styringsgruppemøta.  Ho såg behovet for eit forum for fylkeskontaktar då dei første faga vart publisert på ndla.no i 2008. Sidan 2011 har ho arrangert to samlingar for dei i året, ei dagssamling om hausten og ei todagars-samling om våren.

Programmet har vore tettpakka og variert, slik det er også i år på Hamar.
Sjå Program samling for fylkeskontaktene 10. – 11. mars 2015

Sidan 2013 har NDLA hatt eit arbeidsutval med tre fylkeskontakter  til å hjelpe seg med å lage programmet. – Dermed sikrar vi at programmet er slik at fylkeskontaktane verkeleg kan ha nytte av det. NDLA si rolle her er å lytte og knyte saman nøkkelpersonane.  Eg blir ekstra glad når eg ser det er liv i nettverket også utanom samlingane.

Fylkeskontakt i Akershus,  Ingunn Kjøl Wiig, i samtale med Trine Paulsen og Liv Heidrun Heskestad frå NDLA.

Fylkeskontakt i Akershus, Ingunn Kjøl Wiig, i samtale med Trine Merethe Paulsen og Liv Heidrun Heskestad frå NDLA.

Stemningsskifte

 Liv Heidrun sin entusiasme er stor og smittar lett. Ho har vore med på å bygge opp forståinga av fylkeskontaktane si viktige rolle, også hos dei sjølve. – Det er rart å tenkje på kor store endringar som skjer i teknologisk utvikling og haldningar på så få år. I byrjinga kunne det vere fylkeskontaktar som uttrykte stor skepsis til NDLA, men på eitt tidspunkt snudde det. No verkar det som om NDLA trengst for å løyse mange fellesoppgåver. Men først og fremst øver dei press på oss for å få flest mogleg fag tilgjengelege på ndla.no snarast mogleg! avsluttar Liv Heidrun.

Så for alle heim til sitt frå Mjøsa med ny NDLA-vind  i segla.

Liv Heidrun Heskestad har vore koordinator for fylkeskontaktnettverket sidan 2008.

Liv Heidrun Heskestad har vore koordinator for fylkeskontaktnettverket sidan 2008.

De passer på fagene

– Dette er en unik og underkommunisert kvalitet ved NDLA, sier teamleder for de fagansvarlige skoleåret 2014 – 2015, Rune Mathisen. – De fleste fagansvarlige bruker NDLA-læremidlene i egen undervisning og tester ut hvor godt de funker i elevenes læring. Jevnlig legger de inn forbedringer og nye ressurser. Det gjør våre læremidler dynamiske!

Under den årlige todagers-samlingen for de 20 dedikterte fagansvarlige  tok vi en prat med tre av dem. De representerer svært forskjellige fagområder og holder til i ulike deler av landet, men de har alle et sterkt engasjement for læring i sitt fag. Alexander Biebricher, opprinnelig fra Tyskland, bor på Andøya i Nordland, Jan Frode Lindsøy bor i Otta i Gudbrandsdalen, og Hans-Petter Fuglerud holder til i drammensområdet. Fagene de «passer på» er romteknologi,  IKT servicefag Vg2 og kroppsøving.

NAROM på Andøya har ansvar for romteknologi

Alexander Biebricher er fagansvarlig i romteknologi og tok over ansvaret etter avdøde Birgit Strømsholm. Det er ansatte ved NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, som har laget læringsressursene på ndla.no.  Nå står de for videreutviklingen av ressursene også.

På Andøy videregående skole i Nordland finner vi landslinja for faget romteknologi Vg3Elevene må ha Vg2 elektronikk eller tilsvarende for å søke faget. At landslinja ligger her, har selvsagt sammenheng med forskningssenteret Andøya Space Center. Opplæringssenteret NAROM er knytta til romsenteret og har mer enn 3000 besøkende i året.

Alexander, som selv har doktorgrad i fysikk, koordinerer oppdateringene med bidrag fra fire medhjelpere med variert fagbakgrunn. De er alle pedagoger som prøver ut ressursene de lager, med elevene sine på Andøy videregående skole, før Alexander sørger for publisering på ndla.no. Han får ikke fullrost innsatsen til de fire nok.  – Det er de som gjør jobben, sier Alexander.
De fire er: Tine Nathalie Joramo (for tiden i permisjon), Ørjan Hoyd Vøllestad, Stian Vik Mathisen og Thomas Gansmoe.

Les mer om romteknologi-medarbeiderne her!

– PÅ NAROM har vi et aktivt fagmiljø som lager workshops og undervisningsopplegg for hele utdanningsløpet fra barnehage til lærerutdanning og universitet. Mange av elevene på Andøy videregående skole fortsetter med faget på høyskole eller universitet.

Alexander synes også lokalmiljøet på Andøya er unikt. Det består av folk som er oppvokst her og innflyttere som er ansatt på romsenteret.
– Det blir en utrolig fin miks av folk som deltar i kultur- og organisasjonslivet i lokalsamfunnet. Dessuten har vi en strålende natur, sier Alexander, som har bodd på Andøya i snart fire år.

 

Alexander Biebricher til venstre og teamleder Rune Mathisen i en kort kaffepause under todagerssamlingen på Gardermoen.


Alexander Biebricher til venstre og teamleder Rune Mathisen i en kort kaffepause under samlingen på Gardermoen.

IKT servicefag passes på i Gudbrandsdalen

Jan Frode Lindsø er fra Otta i Nord-Gudbrandsdalen og trives godt med rollen som fagansvarlig for IKT servicefag. Han har vært redaksjonsmedlem i service og samferdsel siden 2012.

– NDLA har et veldig sterkt faglig og sosialt miljø. Den faglige stimulansen du får i dette miljøet, er en sterk drivkraft til å utvikle seg som lærer. Når du har ansvar for å skrive og utvikle, må du være i forkant. Det er en sterk motor for å følge med, sier Jan Frode.

Jan Frode har vært lærer siden 2007 og er opptatt av potensialet i digitale læremiddel. Særlig kunne han tenke seg å utforske nærmere hvordan spill kan brukes i læring.
– Jeg skulle gjerne hatt tid til være en mer aktiv gamer selv, både for å holde meg oppdatert, men også for å kunne vurdere den pedagogiske nytteverdien av spill i skolen. En del elever som sliter med motivasjon for tradisjonelt skolearbeid,  har stor tålmodighet med spill. Dette må vi kunne bruke i læring av fag!

Jan Frode har i tillegg til rollen som fagansvarlig, en liten ressurs for å være med i teamet til NDLA Interaktiv, og som fagansvarlig har han laget noen interaktiviteter i faget. Videoer sørger han også for, her er ett eksempel på en video.

– Det er en verdifull synergieffekt mellom det å være fagansvarlig og det å være lærer, synes Jan Frode.
– Jeg bruker NDLA-ressursene i undervisningen, oppdager at noe må oppdateres, lager nytt, tester  den nye ressursen i undervisningen og legger den ut hvis det er bra. Jeg lager stort sett noe hver uke og oppdaterer direkte på ndla.no!

 

De fagansvarlige Jan Frode Lindsø, IKT servicefag, til venstre, og Hans Petter Fuglerud, kroppsøving, til høyre, med teamleder Rune Mathisen i front.

De fagansvarlige Jan Frode Lindsø, IKT servicefag, til venstre, og Hans Petter Fuglerud, kroppsøving, til høyre, med teamleder Rune Mathisen i midten.

Kroppsøving blir bedre med video

Hans-Petter Fuglerud er kroppsøvingslærer på Drammen videregående skole og fagansvarlig for kroppsøvingsfaget på tredje året.
– Det er veldig gøy. Jeg utvikler ressurser som jeg kan bruke rett i egne kroppøvingstimer. Jeg er skjerpa på ting og tang som skjer, og som kan brukes i faget.
Noe av det siste han har fått til, er en kontakt med Skiforbundet og Svømmeforbundet, som kan føre med seg nye og nyttige ressurser.

Hans-Petter ble obs på NDLA-faget da han var på en samling for fagnettverket i kroppsøving i Buskerud.
– Rett etterpå så jeg utlysningen etter fagansvarlig i NDLA, og da tenkte jeg at nå har jeg sjansen til å sette meg godt inn i denne ressursen og samtidig utvikle den!
Dette var samtidig med endring i læreplanen i faget, og det første han måtte gjøre var i samarbeid med andre fagpersoner å omstrukturere faget og tilpasse ressursene til ny læreplan.

– NDLA-læremidlene blir mye mer dynamiske enn andre læremidler fordi du har en fagansvarlig som tilpasser forsida etter sesong og aktualiteter.
Han har 10% ressurs til å gjøre jobben, det er ikke så mye, men nok til at han bruker tid på å prøve ut ressurser i undervisningen som han ellers ikke ville ha gjort.

Hans-Petter er særlig stolt av videoene. Turnivideoene er laga i Drammenshallen sammen med toppidrettselever på Drammen videregående skole. De er i norgeseliten i turn, flere av dem er på landslaget.
– Jeg regisserte videoene og kom med innspill til etterarbeid, kommentarer og tekst.

Se video der elever og lærer ved Drammen videregående skole demonstrerer grunnleggende turnøvelser.

I tillegg har han sørget for mange basisvideoer og dansevideo om hip-hop. Målet er å lage en såkalt øvelsesbank. Elevene til Hans Petter bruker selvsagt NDLA i opplæringen.
– Det er særlig Treningsplanleggeren som er nyttig. Mange elever plukker ut videoer og ressurser når de lager sitt eget treningsprogram.

– Hans Petter har vært flink til å fange opp nye behov i kroppsøvingsfaget og har mange idéer til nye ressurser, sier Einar Berg i På Nett-teamet i NDLA, som følger opp arbeidet til de fagansvarlige .
– De siste par årene har vi blant annet fylt på med videoer om turn og hip hop-dans, fagstoff om svømming og skiteknikk, og ikke minst: over seksti nye videoøvelser til treningsplanleggeren, forteller Einar.

Som fagansvarlig har Hans-Petter blitt invitert til å holde foredrag på skoler, på samlinger og i fagnettverk for kroppsøving.
– Det er kjekt å kunne vise fram så gode ressurser! Men ikke minst har samarbeidet med På Nett-teamet og for min del, særlig Einar Berg, vært veldig bra. Samlingene med andre fagansvarlige er også veldig inspirerende, avslutter Hans Petter.

 

Enketlbilde av 20 fagansvarlige skolepret 2014 - 2015

Oversikt over alle de 20 fagansvarlige skoleåret 2014 – 2015

 Ny ordning fra skoleåret 2015 – 2016

Ordningen med så mange fagansvarlige vil bli endret neste skoleår. Etter hvert som tallet på ferdigstilte fag øker, får NDLA stadig nye utfordringer med vedlikehold av fagene. I det kommende skoleåret er det flere fag som står foran større oppgraderinger, enten fordi ressursene har blitt foreldet, eller at det er blitt varslet endringer i læreplanene.

– Derfor ser vi nå at vi har anledning til en større gjennomgang av hele ordningen med fagansvarlige, sier pedagogisk leder i NDLA, Leonhard Vårdal. – Verdien av nær kontakt med lærere som er brukere av faget er viktig for NDLA. Denne kontakten med brukerne vil være viktig også i en framtidig ordning med fagansvarlige.

– Målsettingen for NDLA er at vi i løpet av kort tid skal ha definert en liste over de fagene som skal gjennom en spesiell oppgradering, og at vi deretter før skolestart har klart forslag til ny organisering av fagansvarlige. For NDLA står kontinuerlig vedlikehold av fagene sentralt, og arbeidet med ny fagansvarligordning har derfor høy prioritet. Målsettingen er at de som tar vare på fagene våre skal få økte ressurser i dette viktige arbeidet.

 

 

Brukarkontakten, berre eit tastetrykk unna

Vi møter Guttorm i kontorfellesskapet hans hos Kvinnherad næringsservice, der han dagleg kommuniserer med NDLA-brukarar i heile landet, ja, i utlandet også. For to år sidan flytta familien frå Kirkenes til heimegarden på Halsnøy i Sunnhordland.

Frå PC til traktor. Teknologi og natur i skjønn og harmonisk blanding.

Lektor med odel; er det slått, så må alle hjelpe til. Mobilt kontor med firhjulstrekk og telefonen på frontruta.

– Brukarkontakt. Høyrest ut som alt og ingenting. Kva går jobben din ut på eigentleg?

– Eg følgjer med på all kommunikasjon om NDLA og læring på sosiale medium og svarer på spørsmål og tek imot innspel. Av og til må eg melde frå om feil og forslag til forbetringar til dei som er ansvarlege for produksjonen i NDLA; det kan vere redaktøren, den fagansvarlege eller ein teknikar. Eg følgjer opp diskusjonar på eigne nettsider og hos andre og tek imot ris og ros med same sinn, smiler Guttorm. Ei viktig oppgåve er å dele lærerikt innhald i ulike kanalar. Vi er aktive på Instagram, Google+, Twitter, Facebook, LinkedIn og på e-post. Mange elevar ynskjer hjelp med lekser og prøver, og vi hjelper så sant tida strekk til.

Her kan du følgje med på alle NDLA-kontoane på Facebook

– Kva slags spørsmål og kommentarar får du?

– Eg veit sjeldan korleis heile arbeidsdagen vert. Det kan dukke opp spørsmål om logikken i det periodiske systemet, om lover og reglar i sikkerheitsbransjen, og om kvifor det ikkje var vanleg med brudebukettar i Telemark på 1850-talet! Eg får tips til nytt innhald, tips til forbetringar og tilbakemelding om feil i fasit. Kort og godt kjem eg i kontakt med folk som bryr seg om godt fagleg innhald. Eg lyttar til lærarar som har kritiske innvendingar og tek dei på alvor. Det er mange som har vorte ivrige NDLA-brukarar etter ein dialog!

Det er kjekt å møte hyggelege folk på skulane. Her er Guttorm på Nordahl Grieg videregående skole og viser Anne Liblau nokre finessar på NDLA.

Det er kjekt å møte hyggjelege folk på skulane. Her er Guttorm på Nordahl Grieg videregående skole og viser Anne Liblau nokre finessar på NDLA.

– NDLA har blitt veldig synlege på Facebook og Twitter.  Korleis brukar NDLA sosiale medium?

– Vi brukar dei til fleire ting. NDLA ynskjer å ha ein tett dialog med dei som brukar læringsressursane, både for å hjelpe om det trengst, men også for å lære meir om korleis innhaldet vert brukt. Det kan vere elevar, lærarar, skulebibliotekarar, føresette og andre. Samstundes ynskjer vi å tipse om aktuelt og nyttig fagstoff, og ikkje minst knyte fagstoffet til dagsaktuelle hendingar. Vi prøver også å vere ein aktiv del av lærarane sine personlege læringsnettverk gjennom å dele undervisingsopplegg og gi innspel til ulike debattar. NDLA har ei viktig rolle i utviklinga av slike personlege læringsnettverk, eller PLN, mellom lærarar i vidaregåande opplæring.

– Du er ein del av På nett-redaksjonen i NDLA, som arbeider med å auke kjennskapen til NDLA. Korleis samarbeider du med resten av redaksjonen?

– Vi har faste korte videomøte der vi gå gjennom kva dei ulike jobbar med, fordeler oppgåver og planlegg kva aktuelle saker som skal produserast. I tillegg vert det nesten dagleg økter med chatting, e-postar og videomøte. Eit par gonger i året møtest vi fysisk for å samarbeide med dei fagansvarlege. Dei er også knytte til teamet vårt.

Her er Guttorm på det eigentlege kontoret  sitt i Kirkenes, ein vakker vinterdag med siste rest av lys før mørketida.

Her er Guttorm på det eigentlege kontoret sitt i Kirkenes, ein vakker vinterdag med siste rest av lys før mørketida.

 

– Du er mykje brukt som kurshaldar i etter- og vidareutdanning for lærarar.  Kva nytte har du av denne bakgrunnen i arbeidet som brukarkontakt?

– Eg er allmennlærar i botn og har i tillegg ei mastergrad i IKT i læring og har jobba med IKT, læring og pedagogikk sidan eg byrja på utdanninga mi. Erfaringar frå IKT-pedagogisk arbeid på høgskule, i grunnskule og sist i vidaregåane gjer at eg ofte veit noko om korleis kvardagen er på skulane, og kva lærarar og elevar treng hjelp til for å kome vidare. Det kan vere små saker og store saker. Og eg trur verkeleg på deling som drivkraft i læring, både for lærar og elev. Eg har sjølv blogga sidan 2004, mest for å formulere eigne tankar slik at andre kan forbetre idéane. Gjennom kommentarar og innspel lærer eg og får inspirasjon.

Guttorm har master  i IKT i læring og understrekar stadig at IKT ikkje bør brukast i situasjonar der teknologien ikkje fører til læring. Vi spør han om å gi eit eksempel på ei god læringsøkt der IKT og NDLA-ressursar inngår.

– Teknologi-bruk er ikkje eit mål i seg sjølv. Ein pedagog som er digitalt kompetent, veit også noko om kva tid han eller ho med fordel kan velje bort teknologien. Eg brukar mykje dialog og undring når eg underviser, det gjeld å få i gang hjernen og tankane. Noko av det første ein kan gjere, er å lage eit digitalt tankekart saman med elevane som inngang til eit tema. Deretter kan ein t.d. gå vidare med ei interaktiv oppgåve for å finna ut kor mykje ein kan om temaet. Vidare vil eg gjerne at elevane produserer noko sjølve, dette kan baserast på bilete eller tekst dei finn på NDLA eller andre stader. Eg pleier å plukke ut ein del ressursar frå fleire nettstader som elevane kan og bør lese. Ein bør jo ha fleire kjelder å samanlikne med. Elevane kan gjerne få ulike roller i arbeidet om dei skal skrive argumentasjon saman, eller lage ein fagtekst, ein presentasjon eller berre spørsmål og svaralternativ til ein prøve. Desse rollene kan vere språkvaskar, konstruktiv kverulant, faktasjekkar, struktureringsansvarleg eller liknande. Med rollefordelinga klar så er det for nokre lettare å jobbe strukturert saman. Eg trur på å la elevane produsere noko sjølve, og det fører ofte til at dei må levere eller presentere noko for andre. Det treng ikkje nødvendigvis vere for læraren, ein kan t.d. lage ein film med gravemaskinar når ein eigentleg held på med adapsjon og eventyr i norskfaget. Dette kan ein dele med vener eller andre.

Guttorm viser elevprodusert video frå undervisningsopplegg ved Kirkenes videregående skole. Her er det brukt fagstoff frå NDLA norsk og NDLA medie- og informasjonskunnskap.

Sjå bakomfilmen: film om prosessen

 

Med engasjement i NDLA kan Guttorm arbeide alle stader der det er straum og Internett. Dermed kunne han flytte heim til til traktoren og det lune landskapet på Halsnøy. Alltid pålogga, kjennest det som, til glede for NDLA-brukarar over heile landet. – Kvar vil du helst vere, ved datamaskinen som hjelpar til elevar og lærarar over heile landet, eller i klasseromet?

– Det er nyttig å kunne veksle, for då har du den pedagogiske ryggsekken med deg når du skal gi råd og hjelp. Fleire burde, om dei har høve til det, skifte litt posisjon og utsiktspunkt. Eg er nok ikkje pålogga heile tida, sjølv om det kanskje kan sjå slik ut. Med fire ungar er ein nøydd til å prioritere og ha tid til å kople av, avslutter Guttorm Hveem.

Historisk samarbeid

Unik redaksjonsmodell

Vi treffer den entusiastiske historieredaktøren Inga Berntsen Rudi på Statsarkivet i Trondheim en litt kjølig dag seinhøstes i 2014. De siste månedene har vi fått et glimt inn i arbeidet med historiefaget via denne Faceobook-sida. Her presenteres smakebiter fra ressurser som skal inngå  i læremidlet på ndla.no. Gjennom historiske bilder og beretninger kommer mennesker og hendelser fra gamle dager nærmere oss. Slik vekkes interesse og nysgjerrighet til å vite mer. Dette unike historiske lærestoffet blir henta fram og forma i samarbeid med Statsarkivet og mange andre institusjoner og aktører.

Her kan du se eksempler på animasjoner om middelalderen publisert desember 2014.

– Utviklingen av  læringsressursene i NDLA historie skjer gjennom et stort samarbeidsprosjekt med både offentlige institusjoner og private aktører, sier Inga. Prosjektet er en ny måte å utvikle NDLA-fag på. Idéen er et at det finnes mye kunnskap rundt omkring i landet som det er lurt å benytte seg av. I stedet for en redaksjon internt i NDLA, er det en fagredaktør som har ansvar for koordinering av samarbeidspartnere. Fagredaktøren gjør bestillinger basert på innspill og diskusjoner  under bl.a. workshops og samlinger. Når vi treffes, kan store ting skje. NDLA bringer fagmiljøer sammen som har gjensidig nytte av hverandre, også når de ikke skal lage læremiddel for oss.

I tillegg har redaktøren knytta til seg medarbeidere på de videregående skolene. Det er Jan Erik Auen fra Kongsberg videregående skole og Eivind Sehested Zakariassen fra Lørenskog videregående skole.

 NDLA-faget i historie utvikles i samarbeid med Statsarkivet i Trondheim

NDLA-faget i historie utvikles i samarbeid med Statsarkivet i Trondheim. Redaktør Inga Bernsten Rudi og Hans NIssen og Gunnar Sørum fra Statsarkivet studerer gamle aviser.

Arkivverket + NDLA er sant

Inga har lang fartstid i NDLA og er nærmest som en veteran å regne på NDLA-skuta. Hun var med i redaksjonen for NDLA samfunnsfag. Da var Gro-Anita Mortensen  fagredaktør. Nå har Gro-Anita ei ny rolle som formidlingsleder i Statsarkivet og samarbeidspart for fagredaktøren i historie.

Vi følger redaktør Inga og de tre medarbeiderne i Statsarkivet rundt i bygget på Dora i Trondheim og havner til slutt nede i magasinet. Her står godsakene for historienerdene tett i tett. Gjennom samarbeidet med NDLA og publisering på det åpne og fritt tilgjengelige ndla.no blir kunnskapen gjort tilgjengelig for alle. Nå skal de publisere aktuelt stoff i forbindelse med 70-årsmarkeringen av den dramatiske evakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944. På hjemmesiden til Riksarkivet forteller Gro Anita Mortensen om arbeidet med disse læringsressursene.

Les Riksarkivets omtale av samarbeidet om NDLA historie

Se læringsressursene om evakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944

– Vi blir vanvittig gode av å samarbeide på tvers av båser og institusjoner, sier Inga. – Alle samarbeidspartene møtes til workshop to ganger i året. Da jobber vi med et stort tema innenfor læreplanen, og det popper opp idéer. Det viser seg at institusjonene har mange ressurser som belyser emnet. Til sammen har vi et stort spekter av materiale som kan brukes inn i læremidlet. Med utgangspunkt i alle idéene lager jeg en bestilling.

Samarbeid på tvers vitaliserer fagmiljøene, og nye samarbeidsprosjekter vil trolig vokse fram, også etter NDLA er ute av bildet og historiefaget er avslutta. – Når alle samarbeidspartene har workshop, skal jeg love det er mye positiv energi i rommet, sier Inga, og vi tror henne!

Historiefaget på ndla.no foreligger i BETA-versjon pr. november 2014 og skal dekke alle læreplanmålene i historie 2 og historie 3 ved skolestart 2016.

Læringsressursene i historie på ndla.no

Læringsressurser om Middelalderen publisert desember 2014

Etter november 2014 er det også inngått samarbeid med:
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Oslo Museum/Arbeidermuseet

 

Khan Academy + NDLA = sant

 – Avstandsforelskelsen som førte til giftermål. Hvordan kom samarbeidet med Khan Academy i stand?

– Mens jeg jobbet med å lage ressursene i matematikk i NDLA, hadde jeg alltid et åpent øye til andre ting som omhandler faget og digital undervisning. Khan Academy dukket opp på radaren allerede på et tidlig stadium i 2009. Jeg fikk et møte med den norske kontaktpersonen for Khan, Jonas Ghouchbar, og vi så at vi har mange felles mål. Jonas er selv en student som fant Khan nyttig for egen læring. Som frivillig entusiast begynte han arbeidet med oversetting og tok på seg ansvaret for den norske versjonen. Vi begynte med å oversette og lydsette noen videoer og la dem på NDLA. Vi har hatt fellesforedag på NKUL og inngikk avtale i 2013. Etter dette har Khan lagt mer og mer til rette for å oversette innholdet. På NKUL 2014 var Matt Wahl fra Khan én av hovedtalerne. NDLA prioriterer skoleåret 2014 – 2015 å ta samarbeidet et steg videre. Målet er å få opp en testside og deretter en norsk «liveside» i løpet av våren 2015. Dermed må 800 matematikkvideoer, 100 000 oppgaver med alt rammeverk oversettes. Dette er en stor jobb, men likevel mindre ressurskrevende enn å produsere alt selv.

– Hvorfor er kontrakten med Khan en godbit  for NDLA?

– Khan Academys enorme internasjonale omdømme og det store antallet opplæringsressurser! For NDLA er dette en snarvei til virkelig gode ressurser. Mange dyktige mennesker jobber med utvikling av Khan både når det gjelder teknologi og innhold. Kjente selskap og enkeltpersoner donerer penger til arbeidet. Ved å oversette får vi også nytte av dette på norsk. Her demonstreres fordelen med åpne læringsressurser. Ringvirkninger som  samarbeid med tilsvarende ressursmiljøer i Norden, er også veldig nyttig. Danmark har kommet langt og har en dansk side allerede. Fagstoffet oversettes over hele verden, spansk og fransk er store språk med mange brukere, Korea og Japan er godt i gang. Khan brer seg over hele verden!

– Skjønner at det er stimulerende å jobbe med flinke folk. Men hva får utdanningsnorge  via Khan som vi ikke har fra før?

– For å få en norsk testside, og deretter en «liveside», må vi tilfredsstille noen krav. Det vil si at videoer for de laveste trinnene må ha norsk lyd, og videoer for mellomtrinnet må ha norske undertekster. Alle oppgavene for grunnskolen må være oversatt. Oversettingsarbeidet foregår i mange land, og komunikasjonen mellom ulike aktører i ulike land er virkelig profesjonell. Det er mange fordeler med dette samarbeidet. Vi får gode ressurser til elevene med en ny måte å jobbe på. Dette er adaptiv læring der læringsstien til den enkelte lages underveis, med personlig progresjon. Foreldre har også mange fordeler med Khan. De kan lære seg fagstoff for å hjelpe barna sine, de har full oversikt over barnets læringsprogresjon. Elever vil også få tettet kunnskapshull på en flott måte. I tillegg kommer selvsagt alle videoene som passer til læreplanene i videregående opplæring, NDLAs målgruppe nr.1. Khan er ikke bare video. Det er selvinstruerende, individualisert progresjonslæring basert på det siste i læringsteknologi, som utvikles hele tiden. For eksempel: Du testes, du gjør oppgaver som passer for deg, du får hjelp og tips til å løse oppgaven, du får nye oppgaver, du kan konkurrere med andre og få premie. Her tar de i bruk triks fra spillteknologi, du får belønning og blir stimulert til å konkurrere med deg selv eller andre. Både lærer og foreldre kan dessuten gå inn og se hva du har gjort, kanskje du kan konkurrere med mor og bestemor!

– Dette er jo en læringsrevolusjon. Nå må vel foreldrene overtale barna til å slutte med matteoppgavene for å komme og spise middag?

– Ja, vi ser en flik av framtidas læring her. Teknologien gjør det mulig å tilpasse seg der du er og det tempoet du klarer. I tillegg blir det variert og morsomt med mange forskjellige typer oppgaver, som innfylling, flervalgsoppgaver, interaktive oppgaver og spill og tester. Dessuten oppnår du transparens, om du vil; foreldre og lærere kan følge med på hva du gjør. Jeg merker selv at jeg blir dradd inn i oppgavene og vil fortsette og fortsette!

Screenshot of a Khan task with  instructions and explanations in Norwegian.

Screenshot of a Khan task with  instructions and explanations in Norwegian.

– Hvordan blir disse ressursene tatt imot av elever og lærere?

– Utelukkende positivt. Og de fleste kjenner bare til videoene. De blir enda mer imponert når de ser alt som ligger rundt: testene, hjelpen du får underveis, tipsene til neste steg, mulighetene for å samarbeide og konkurrere.

– Hvordan jobber du og medarbeiderne dine?

– Vi må oversette 800 videoer og ganske mange oppgaver før vi får opp en testside. Vi oversetter også rammeverket rundt, dvs. all tekst i  tilknytning til ressursene, titler, menyer, «klikk her» og «hjelp». Vi har engasjert medielærere i videregående skole til å lese inn norsk tale på videoene for de laveste trinnene. Vi har fått noen studenter på UiO til å lage undertekster på en del videoer. Selv sitter jeg og kvalitetssikrer og oversetter oppgaver. Når vi har fått opp den norske siden, er målet å knytte ressursene til læreplanene via Grep.

– Khan og NDLA om 5 år. Tror du forholdet varer?

– Det kommer an på om vi prioriterer arbeidet med Khan. Selv om vi har fått en norsk side til å fungere fint, må det hele tiden vedlikeholdes og oppdateres etter revidering. Vi håper at dette arbeidet blir en del av arbeidet til den som har fagansvar for matematikk på NDLA sine sider. Et forhold varer ikke evig uten at en investerer i det.

Her kan du se den norske siden til Khan Academy

Status mars 2015: Målet er å ha klar en norsk side med inndeling etter matematikkfagene i norsk skole i mai 2015.

[callout type=»info» title=»Khan Academy»]Khan Academy er et ikke-kommersielt utdanningsnettsted grunnlagt av amerikaneren Salman Khan i 2006. Khan Academys mål er å sørge for «utdanning av høy kvalitet for alle overalt». Det er særlig mange ressurser tilgjengelig i matematikk. NDLA har fra 2014 avtale med Khan Academy om å gjøre ressurser tilgjengelig på norsk. Elisabet Romedal er tidligere fagredaktør for NDLA matematikk. Hun er engasjert av NDLA for å lede arbeidet med oversettelsen. .[/callout]