Prosjektarbeid på tvers av fag – Kuben vgs

Torbjørn Nordvik underviser i Teknikk og industriell produksjon (TIP) ved Kuben vgs i Oslo. Han forteller om hvordan de jobber på tvers av fag i opplæringen.

Yrkesretting av fellesfagene er en viktig del av forberedelsen til fagfornyelsen.

I denne videoen viser Nordvik en lastebil elevene må bygge med utgangspunkt i mange ulike fag og produksjonsteknikker.

Elevene Martin Sahl og Herman G. Dahle forteller om skolehverdagen på robotikklinja ved Kuben vgs. Lærer Thanh Nguyen gir også et innblikk i linja robotikk.

– Norge trenger tyskkunnskaper

På NDLA finner du nå læringsressurser i både Tysk1 og Tysk 2.

– Det er veldig gøy og spennende å utvikle digitale læremidler i tysk for NDLA, sier Julia Kleven. Hun underviser i tysk ved Toppidrettsgymnaset  i Telemark.

– Det har vært en stor fordel å undervise i faget samtidig som jeg har vært med på å skape nye digitale læremidler, sier Kleven.

Nærhet

– Vi har jobbet mye med å skape nærhet til faget og motivasjon. I utviklingen av tyskfaget har vi brukt mye video med tyskere, østerrikere, nordmenn og folk fra Liechtenstein, forteller Anna Maria Holvik. Hun jobber på Greveskogen videregående skole i Tønsberg, og poengterer at digitale læremidler gir større muligheter enn tradisjonelle lærebøker.

– Tradisjonelt har mye handlet om Berlin. Vi har jobbet mye bredere. En av de mest spennende opplevelsene har vært å reise til Wien og intervjue mange mennesker, sier Holvik. Kultur, flyktningkrisen og EU er noen av temaene i de nye læringsressursene.

– Vi lærer elevene autentisk språk med lyd og muntlighet, fremfor å lære språket med øynene, sier Julia Kleven.

Tar utgangspunkt i klasserommet

Holvik og Kleven har begge undervist i tyskfaget parallelt med at de har utviklet digitale læringsressurser. Innspill og tilbakemelding fra elevene har vært viktig for dem.

– Elevene er veldig ærlige i sine tilbakemeldinger. Man får straks vite hva som funker og ikke, forteller Anna Maria Holvik. Hun forteller at mange av tilbakemeldingene gjelder mindre endringer og innstillinger.

– Mye av justeringene handler om funksjonalitet, ikke så mye på faglig innhold. Det kan være videoavspillinger som ikke fungerer, eller poengberegninger på interaktive oppgaver, utdyper Holvik.

Viktig fag

– Vi må rekruttere bredt til tyskfaget, og må motivere flere elever til å starte allerede i grunnskolen, sier Holvik. Tysk 1 er åpent tilgjengelig på NDLA, og stadig flere tysklærere i grunnskolen tar det i bruk. Holvik og Kleven peker også på regjeringens Tyskland-strategi, som utdyper Norges behov for tyskkunnskaper. Tyskland er Norges viktigste partner i Europa.

Nøkkelrolle

– Jeg håper at elevene kan bli ferdig med det gamle bilde av Tyskland, og får øynene opp for mangfoldet, kulturen, kunsten og innovasjonen. Elevene må skjønne hvilken nøkkelrolle Tyskland har i Europa i dag, avslutter Julia Kleven.

Norge rundt med NDLA

Fra Berlin til Norge

Müller ble først kjent med NDLA på Online Educa i Berlin for noen år siden, og er imponert over hva 18 fylkeskommuner har fått til av åpne digitale læremidler i Norge

– Målet er å vise at det har blitt gjort før, sier han.

Frank J. Müller var reiste 6295 kilometer og intervjuet 14 personer for å lære mer om åpne læremidler og NDLA.

Norge rundt

Da han ba om å få intervjue forskjellige nøkkelpersoner i NDLA hadde han ikke sett for seg at det også involverte en hel rundtur av Norge. Fra Hamar i øst til Bergen i vest, og fra Tromsø nord til Kristiansand i sør har Müller kjørt for å få intervjuene sine. Det er mange som bidrar i NDLA fra hele landet, og han ser frem til å få et bredt bilde av hva som blir gjort.
– Jeg gleder meg til å få høre om NDLA fra en variert gruppe mennesker som har forskjellige perspektiver. Både tekniske, administrative, pedagogiske og motivasjonsperspektiver.

Johannes Leiknes Nag viser frem innhold fra NDLA. Frank J. Mülller følger spent med.

Ønsker mer i hjemlandet

I Tyskland finnes det flere mindre initiativ til å lage åpne læremidler, men ingenting som har fått noe særlig utstrakt bruk. Müller drømmer om større og mer organisert utvikling av åpne digitale læremidler i hjemlandet, og håper at hans rundtur av Norge og NDLA vil kunne få fart i innovasjonen på dette området.
– Ideen er å vise hvordan det har blitt gjort i NDLA slik at en kan bygge videre på det. En må ikke begynne helt fra start, sier han.
I Tyskland brukes det mye penger på digitale læremidler, men en betaler for ett år om gangen og når året er omme så sitter man igjen med ingenting.
– Hva om vi også hadde brukt 20 prosent av pengene vi allerede bruker? Eller bare 10 prosent? Tenk hva vi kunne fått for det? Og vi kunne delt med dere i Norge, foreslår Müller entusiastisk.
– Vi kunne virkelig fått til noe her!

Deling er veien videre

Müller har stor tro på at delingskultur kan gi bedre læring, og ønsker at flere i skolen hadde blitt flinkere til å dele arbeidet sitt med andre.
– Hva er det verste som kan skje? At noen gjør det enda bedre?
Han tror også det er lurt å lage løsninger som gjør det enkelt å dele videre, og at det ikke blir for komplisert og arbeidskrevende med lisensmerking. Da er han redd for at lærere kun vil bruke læremidlene, men ikke dele videre sine egne videreutviklinger.

Müller mener fylkeskommunenes arbeid med åpne læremidler gjennom NDLA er til inspirasjon for andre land. I dette intervjuet oppsummerer han noen av inntrykkene på reisen i Norge:

Tekst og foto: Vibeke Klungland Opheim
Video: Jone Nikolai Nyborg

Internasjonal pris til Norge for verdens beste åpne læremiddel

Den norske læremiddelportalen NDLA.no (Nasjonal digital læringsarena) er tildelt Open Education Awards for Excellence 2017. Prisen, som er den største internasjonale utmerkelsen innen området åpne læremidler, deles ut av Open Education Consortium. Prisen til NDLA er i kategorien “Beste åpne portal”.

Statsråden gratulerer

–  Jeg vil gratulere NDLA med hovedprisen for beste nettsted i Open Education Awards of Exellence. Dette er en fin anerkjennelse til NDLAs arbeid, og det er alltid gledelig når norske aktører når opp i internasjonale sammenhenger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. NDLA ble startet i 2007 etter et initiativ tatt av Kunnskapsdepartementet i 2006.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Marte Garmann

Ros til norske lærere

– I dag har norske lærere fra hele landet fått internasjonal anerkjennelse for det de sammen har skapt, forteller daglig leder i NDLA, Øivind Høines.  Han løfter også frem det brede samspillet med lærere, elever og NDLAs leverandører. Innovasjonskraften som ligger i dette samspillet har vært avgjørende sier han, og retter en stor takk til NDLAs samarbeidspartnere.

Jubileumsår

NDLA er nå inne i sitt tiende år, og er i dag solid forankret i den videregående opplæringen i hele landet. Innholdet på NDLAs sider er åpent for alle og blir svært mye brukt i videregående skole. I år har også kommunene startet arbeidet med å få frem et NDLA for grunnskolen.

 Dette er en fantastisk start på vårt jubileumsår, sier Høines.    

For mer info kontakt:

Daglig leder i NDLA, Øivind Høines – 99 00 56 47 – oivind@ndla.no

Styreleder i NDLA og fylkesdirektør for videregående opplæring i Akershus, John Arve Eide – 924 05 509 – John.Arve.Eide@afk.no

NDLA.no

  • Opprettet i 2007

  • Åpne digitale læremidler for videregående opplæring

  • Mer enn 60.000 besøk hver skoledag

  • Over 11 millioner besøk i 2016

  • Norges største læremiddelnettsted for videregående skole

  • Eies og drives av alle norges fylkeskommuner utenom Oslo

  • Læringsressurser i over 80 eksamensfag

  • Lisensiert med Creative Commons og kan fritt deles, tilpasses og videreutvikles

Om Open Education Consortium

The Open Education Consortium is a global network of educational institutions, individuals and organizations that support an approach to education based on openness, including collaboration, innovation and collective development and use of open educational materials. The Open Education Consortium (OEC) is an independent not-for-profit (501.c.3) organization incorporated in 2008 under the laws of the Commonwealth of Massachusetts in the United States of America.

Sørsamisk på NDLA

– Kjerneområdet til sørsamisk strekker fra Saltfjellet i Nordland til Elgå ved Femunden i Hedmark. Det snakkes på norsk og svensk område. Språkgrensene går på tvers av land, og sørsamisk har flere dialekter, forteller Joma.
I 1984 var det ca 2000 sørsamer i Norge og Sverige, rundt halvparten av dem bor i Norge.
– Målgruppen for faget er lærere og elever på videregående skole. Men vi håper også at de på svensk side kan bruke de digitale læringsressursene på NDLA, forteller fagredaktøren.

Hvorfor lage læremidler i faget?
– Per i dag finnes det ikke lærebøker som dekker kompetansemålene i læreplanen. Verken i sørsamisk som 1. språk eller sørsamisk som 2. språk, sier Joma.
Sørsamisk ble godkjent som skriftsspråk i 1974. Den første grammatikken kom i 1980. Det er en utfordrende jobb Liv Karin Joma er i gang med for NDLA, men hun har god erfaring med å utvikle læremidler i sørsamisk i grunnskolen.
– Alt må bygges opp fra bunnen av. Læreplanen for sørsamisk som førstespråk og norsk er ganske lik. Men å finne gode eksempler som er skrevet originalt på sørsamisk er utfordrende. Det er for eksempel ikke mange noveller som er opprinnelig skrevet på sørsamisk.

Store avstander
– Jeg må kanskje reise langt for å finne en forfatter. Det å finne originale kilder blir utfordrende. Det finnes for eksempel ikke en eneste roman som er skrevet opprinnelig på sørsamisk, sier fagredaktøren. Det samme gjelder filmer.

NDLA først
– Dette blir det første læremiddelet i sørsamisk. Det kan bli utfordrende å få filme forelesninger og gode eksempler. Jeg håper rammene for det vi gjør ikke hemmer oss, sier fagredaktør Joma. I motsetning til andre fag på NDLA har hun ingen andre læremidler å se til.

Digitale fordeler
– Fordelene med digital produksjon er at vi kan publisere og endre underveis. I tillegg kan vi ha interaktive oppgaver, lyd og film, forteller Joma. Hun peker også på at det er enkelt å redigere om læreplanene i sørsamisk endres i fremtiden.

Arbeidet i full gang
– Vi har skrevet en del kapitler som vi nå har til korrektur. Vi er fire personer som leser og skriver for hverandre, sier fagredaktøren. Hun ser frem til å senere kunne publisere på NDLA.

Finansiering
– Sørsamisk på NDLA finansieres av Sametinget sammen med Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, forteller Joma. NDLA eies og drives av alle fylkeskommunene i Norge utenom Oslo.

Helt tilslutt, hva er “Hei, jeg heter Liv Karin” på sørsamisk?
– Haaj, mov nomme Liv Karin, avslutter fagredaktøren.